Tenders in European Defence Procurement : selective TED Publication Survey 2015

Det europeiske markedet for utstyr og tjenester innen forsvars- og sikkerhetssektoren oppfattes vanligvis som ganske fragmentert og lukket i den forstand at relativt få kontrakter tildeles på tvers av landegrensene. Etter innarbeidingen av "forsvarsdirektivet" 2009/81/EC i nasjonal lovgivning og nasjonale forskrifter (i både EU-medlemslandene og landene i EØS-området), er det nærliggende å undersøke hvordan denne utviklingen har påvirket europeiske anskaffelser innen denne sektoren. Hensikten med denne studien fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), er å observere utviklingen av det europeiske forsvars- og sikkerhetsmarkedet i etterkant av norsk innarbeiding av forsvarsdirektivet ved å følge med på offentliggjøringer av europeiske anskaffelser relatert til forsvar og sikkerhet. Studien er avgrenset til kunngjøringer av kontrakter fra ni nasjoner for årene 2014 og 2015 på Tenders Electronic Daily (TED), onlineutgaven av «Supplement to the Official Journal of the EU». TED-databasen inneholder kunngjøringer med informasjon om offentlige kontraktstildelinger pålagt gjennom EU-direktivene 2004/18/EC og 2009/81/EC. Hovedfunnene i studien er gjengitt nedenfor. • Forsvarsdirektivet er nå vanligvis brukt for anskaffelser innen forsvars- og sikkerhetssektoren av de fleste nasjonene som omfattes av undersøkelsen. • Bruken av anskaffelsesprosedyrer varierer mellom landene i studien, men den verdimessige hovedtyngden ligger på konkurranse med forhandling (etter forutgående kunngjøring). I hovedsak benyttes dermed de «åpne» konkurranseprosedyrene i direktivene som kan brukes uten nærmere begrunnelser. Ved (unntaksvis) bruk av begrenset konkurranse, argumenteres det vanligvis for unntaket av tekniske årsaker eller eksklusive rettigheter. • Både når det gjelder verdi og antall går anskaffelseskontraktene hovedsakelig til innenlandsk industri. Når det kommer til handel over landegrensene, synes det dermed å være "business as usual". • Konkurranse med forhandling står for nær 80 prosent av verdien av de tildelte kontraktene, mens «unntaksprosedyrer», for eksempel konkurranse med forhandling (uten forutgående kunngjøring), utgjør 15 prosent. Denne studien gir bare begrensede grunnlag for analyse, men det synes på dette grunnlaget formålstjenlig å fremme den hypotesen at forhandlingsprosedyren som et standardalternativ i forsvarsdirektiv bidrar til dette status quo!