Synthetic aperture sonar images and bathymetries from the 2015 survey of the Skagerrak World War II Chemical Munitions Dump Site

Denne rapporten er en sammenfatning av prosesseringsresultatene fra en syntetisk apertur-sonar (SAS) fra et HUGIN HUS-tokt på Skagerrak-dumpefeltet i april 2015. Toktet ble gjennomført fra H. U. Sverdrup II på oppdrag fra Kystverket. Rapporten er ikke ment å være en komplett cruiserapport og drar i liten grad tolkninger av data, men er en dokumentasjon av datagrunnlaget som ble samlet inn. De eksakte vrakposisjonene er utelatt i denne rapporten fordi Kystverket ikke ønsker at posisjonene blir allment kjent. Tabeller med posisjoner til alle vrakene som det er vist i denne rapporten, finnes i en egen rapport som er unntatt offentlighet [26]. Etter andre verdenskrig ble det dumpet rundt 168.000 tonn med kjemiske stridsmidler på det dypeste stedet i Skagerrak, der det er ca. 600 meter dypt. Det har i ettertid blitt anslått at stridsmidlene ble senket sammen med 38 skip. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har tidligere vært og undersøkt dette området i 1989, 2002 og 2009. I 2009 var HUGIN HUS der med en sideseende sonar (sidescan) som hovedsensor. På toktet i år dro vi tilbake med HUGIN HUS, men hadde nå oppgradert til en syntetisk apertur-sonar med vesentlig bedre ytelse. Dette toktet er en del av Kystverket sine undersøkelser av tilstanden til dumpefeltet i Skagerrak. Undersøkelsene skal fullføres i 2016 der det vil bli gjort ytterligere kartlegging med HUGIN og i tillegg tatt kjerneprøver av havbunnen. På dette toktet er den viktigste sensoren HISAS 1030, en høyoppløselig interferometrisk syntetisk apertur-sonar. HISAS kan levere sonarbilder ut til 200 meter til hver side med inntil 3x3 cm oppløsning. Den lager også høydekart med en typisk valgt oppløsning på 18x18 cm. Denne rapporten har to hoveddeler. Den første delen er basert på en konferanseartikkel som ble publisert på konferansen OCEANS’15 i Washington D.C. i oktober 2015 [23]. Her presenterer vi utfordringene med å bruke en interferometrisk SAS for å kartlegge store strukturer på havbunnen, som for eksempel vrak. Vi sammenligner også SAS-dataene fra 2015 med sidescan-dataene fra 2009 og viser til sist hvordan multistråle-ekkoloddet som står på HUGIN, kan kombineres med SAS for økt kartleggingseffektivitet. Den andre delen av rapporten starter med en kort gjennomgang av alle dykkene som ble gjort i 2015-toktet. Deretter presenteres SAS-bilder fra alle vrak-passeringene. Totalt ble det registrert 34 vrak, hvorav 20 av dem var kjent fra 2009. Det vises også batymetriske kart av alle vrakene, med en passering per vrak. Mange av resultatene ble produsert ombord på H. U. Sverdrup II under toktet og fikk bred nasjonal mediedekning fra blant annet NRK og Aftenposten. Denne delen av rapporten er ment som en dokumentasjon av datainnsamlingen, slik at det er enkelt å plukke frem igjen deler av dataene ved senere behov.