Sykefravær og logistikk i internasjonale operasjoner

Helt opp til 1900-tallet har tap som følge av sykdom vært større enn tap som følge av stridshandlinger. Også senere har det vært flere eksempler på epidemier i militærleire, for eksempel i 1989-90 da over 2500 fredsbevarende soldater ble syke av luftveisinfeksjoner i Namibia (UN Transition Assistance Group), eller i Bosnia-Herzegovina i 1996-95 da over 1100 soldater ble syke av en tarminfeksjon (Operation Resolute)1 . Også norske styrker har blitt rammet av smittsomme sykdommer i utenlandsoppdrag; senest i 2005 ble over 100 soldater i Afghanistan syke som følge av dysenteri2 . For å opprettholde helse og stridsutholdenhet i militære styrker, må viktige forutsetninger som forebyggende helsetjenester, veterinærtjenester, medisinsk rekognosering og etterretning, samt lett adgang til primærhelsetjenester, være på plass. Dette inngår i det som kalles medisinsk styrkebeskyttelse (MSB), og det å forebygge sykdom er en av primæroppgavene til sanitetstjenesten. Hensikten med denne studien er å skaffe input-data til en logistikkmodell, som måler en logistikkstrukturs evne til å opprettholde stridsevne hos avdelingen. Denne rapporten presenterer en oversikt over de vanligste smittsomme sykdommene som rammer soldater i utlandet, og tar for seg hvor mange som smittes, hvor lenge disse er syke, og i hvilke verdensdeler soldatene er mest utsatt. Ved å vurdere effekten av ulike preventive sanitetstiltak, kan tallgrunnlaget sies å presentere en effektmåling av det å ha med sanitet på utenlandsoppdrag. En noe forenklet konklusjon er at i gjennomsnitt reduseres risikoen for fraværsrater grunnet sykdom med 44 % over tid, hvis en har med tilstrekkelige sanitetsressurser. I beste fall blir sykefraværet på 15 %, og den operative evnen kan opprettholdes. Studier viser at soldater i utlandet har rundt 50 % sjanse for å bli syke av smittsomme sykdommer mens de er ute i internasjonale operasjoner, og om en tar med risiko for kampstressreaksjoner blir risikoen nærmere 70 %. En median på 13 dager går tapt for hvert 100 månedsverk på grunn av mage- /tarminfeksjoner. Relativt sett er det størst risiko for sykdom i Afrika og Asia, og minst sjanse for å bli syk i Nord-Amerika og Europa. Ved å iverksette preventive tiltak som vaksinering, fokus på hygiene og sanitærforhold, og aktiv innsats for å unngå sandfluer og malariamygg, kan sykdomsfrafall reduseres en god del.