Strategisk kommunikasjon som redskap i krisehåndtering

Denne rapporten er skrevet for FFI-prosjektet ”Militære informasjonsoperasjoner”, og konkluderer med at strategisk kommunikasjon (stratkom) kan være en vesentlig ressurs for Forsvaret i krisehåndtering. I gjennomføring av langtidsplanen Prop. 73 S ”Et forsvar for vår tid” fastslår norske myndigheter at de særlig vil ”styrke Forsvarets evne til å utgjøre en krigsforebyggende terskel gjennom å videreutvikle Forsvarets samlede kapabiliteter og betrakte militære evner i et helhetlig perspektiv, både nasjonalt og i en alliert kontekst” (FD 2012). FFI mener strategisk kommunikasjon vil kunne understøtte denne oppgaven i fredstid på samme måte som strategisk kommunikasjon har understøttet opprørsbekjempelse i internasjonale operasjoner. Dette forutsetter imidlertid en helhetlig tilnærming, spesielt en større bevissthet rundt og kunnskap om mulighetsrom og utfordringer. For en småstat som Norge vil de reelle maktmidlene ved en krise heller være internasjonal rett, politisk og diplomatisk kreativitet og kløkt, og regional og internasjonal legitimitet, snarere enn tradisjonell militærmakt. I dette bildet vil strategisk kommunikasjon kunne gi betydelig merverdi også for Forsvaret, i fredstid så vel som i militære oppdrag. Nato benytter i stadig større grad strategisk kommunikasjon i sine operasjoner, og som medlemsland er Natos retningslinjer gjeldende også for Norge. Utnytting av stratkoms potensial krever ikke nødvendigvis flere ressurser i Forsvaret, men bedre utnyttelse og koordinering av de ressursene som allerede eksisterer. I tillegg vil nytenking rundt hva påvirkning innebærer i et mangfoldig og uoversiktlig digitalt informasjonssamfunn være svært viktig. Merverdi forutsetter uansett at strategisk kommunikasjon integreres systematisk i operasjonsplanlegging, noe som ikke er tilfelle i dag. Rapporten identifiserer utvalgte hovedutfordringer og muligheter relatert til strategisk kommunikasjon. Den første er diskursen rundt hva påvirkning innebærer, en diskurs som ofte assosieres med politisk ladete begrep som propaganda. Det andre spørsmålet er; hvordan skal strategisk kommunikasjon håndteres i en global verden hvor et budskap kan nå verden i løpet av sekunder, og hvor målgrupper endrer eller flytter seg, og en informasjonskampanjes effekt derfor blir stadig vanskeligere å måle? Mot dette bakteppe mener vi solid strategisk kommunikasjon i 2014 forutsetter solide (digitale) analyseverktøy for å kunne gjøre kontinuerlige strategiske vurderinger av effekt. Den tredje utfordringen er knyttet til Forsvarets intellektuelle kapital og hvordan Forsvaret sikrer tilstrekkelig kompetente ressurser. Strategisk kommunikasjon som verktøy i krisehåndtering krever utdanning, trening og øvelser, som igjen kan bidra til å redusere eventuell turnover og sikre kontinuitet. Den fjerde hovedutfordringen er knyttet til organisering, og peker på hvordan en tydeligere formalisering av et tverrsektorielt samarbeid vil være en forutsetning for å lykkes med strategisk kommunikasjon. FFIs arbeid har avdekket behov for mer forskning på ikke-kinetisk maktbruk og krisehåndtering i informasjonsdomenet, samt studier av hvordan strategisk kommunikasjon kan utvikles videre for å bidra til forbedring av den norske forsvarsevnen.