Stabilisering av tungmetaller i jord
Om publikasjonen
Rapportnummer
16/00016
ISBN
978-82-464-2709-6
Format
PDF-dokument
Størrelse
2.6 MB
Språk
Norsk
Flere tonn metaller og metalloider som kobber (Cu), bly (Pb), sink (Zn) og antimon (Sb) fra
ammunisjon deponeres årlig i norske skytefelt. Metallene som deponeres vil, i tillegg til
mekanisk slitasje, korrodere når de utsettes for vær og vind og lekke ut i avrenningsbekker og
andre resipienter. For å redusere utlekking av metaller fra forurenset jord kan jorda tilsettes
stabiliseringsmidler. Stabiliseringsmidlene bidrar til at metallene blir mindre mobile gjennom
utfellingsreaksjoner, økt sorpsjon eller ved at de blir innkapslet i mikroporer. Det er vist at
effekten av et jordstabiliseringsmiddel er avhengig av jordtypen. Hvilke faktorer i jorda som
styrer effekten av et stabiliseringsmiddel, er imidlertid uklart. I denne studien har vi testet
effekten av jernhydroksid som stabiliseringsmiddel på tre forskjellige mineraljordtyper. Det ble
benyttet et kommersielt tilgjengelig jernhydroksid (CFH-12) og et egenprodusert jernhydroksid
som ble laget av jernpulver og kvartssand. Utlekking av Pb, Cu, Sb og Zn ble målt med
standard kolonne- og ristetester. Faktorer som ble undersøkt var betydningen av jordas
partikkelstørrelse, pH, jordas kjemiske sammensetning, innhold av organisk materiale og
ledningsevne.
Det var ingen direkte sammenheng mellom graden av utlekking og konsentrasjonen av
ammunisjonsrester i jorda. Den generelle trenden var høyere utlekking av metaller fra jord med
liten partikkelstørrelse (< 0,5 mm), men det var også en vesentlig utlekking fra jord med en
grovere partikkelstørrelse (0,5 mm – 2 mm). Det betyr at man kan forvente vesentlig utlekking
fra både grov- og finfraksjonen i forurenset jord. Den viktigste faktoren for utlekking var
sannsynligvis pH i jorda. Jorda med lavest pH hadde høyest utlekking av Pb, Cu og Zn. Jorda
med høy pH hadde høyest relativ utlekking av Sb i forhold til Pb, Cu og Zn. Innblanding av CFH12
i en konsentrasjon av 2 % (vektbasert) førte til en kraftig mobilisering av Pb i to av
jordtypene, og en immobilisering av Sb i alle tre jordtyper. Dette produktet var surt (pH ~4,5) og
førte til en redusert pH i jordvæsken. Redusert pH øker den positive ladningstettheten på
partikkeloverflater i jorda. Det vil føre til økt adsorpsjon av Sb og økt mobilisering av Pb på
grunn av frastøtingseffekter. I tillegg vil redusert pH øke løseligheten til oksidasjonsprodukter av
Pb. Ved å blande det sure jernhydroksidet sammen med 2 % kalk inn i jorda for å balansere pH
fikk man oppretthold immobiliseringen av Sb uten å øke utlekkingen av Pb. Tilsetting av kalk
alene for å øke pH i jorda hadde en liten stabiliserende effekt på Pb- og Cu-utlekkingen, og
ingen effekt på Sb-utlekkingen. Det egenproduserte jernhydroksidet reduserte også utlekkingen
av Pb, Cu og Sb i de testede jordtypene. Dette produktet var ikke surt og trengte ikke ekstra
innblanding av kalk.
Resultatene viser at det kan anbefales å blande inn et stabiliseringsmiddel som jernhydroksider
til metallforurenset jord for å redusere utlekkingspotensialet av tungmetaller og halvmetaller.
Dette kan redusere spredningen av forurensingene ut i miljøet fra et skytefelt og redusere
kostnadene for deponering av forurenset jord som skal avhendes. Effekten av innblandingen
bør imidlertid testes med riste- eller kolonnetest på laben slik at man ikke risikerer en uønsket
økt utlekking og unødvendige følgekostnader.