Småstater i internasjonale operasjoner

Deltagelse i internasjonale operasjoner har blitt en stadig viktigere oppgave for Forsvaret. Internasjonale militære operasjoner vil fortsette å være en sentral oppgave for det norske forsvaret og andre småstaters forsvar. Hensikten med denne rapporten er derfor å rette søkelyset mot de begrensninger og muligheter en småstat har for å yte et konstruktivt bidrag til internasjonale operasjoner. Rapporten diskuterer hva en småstat er, teorier om hva som karakteriser dem, og hva som karakteriserer småstatsstrategi. Analysen viser for det første at for å forstå småstatens deltagelse i internasjonale operasjoner, må analysen inkludere småstatens institusjonsarena. For det andre må innenriksarenaen med, både fordi småstatens opinion og interesser kan være forskjellig fra stormakters. På bakgrunn av konklusjonen om at småstatens innenriks-, institusjons- og innsatsarenaen alle er nødvendige for å forstå småstatens situasjon, benyttes George Tsebelis’ begrep om sammenvevde spill (nested games) til å binde dem sammen i en modell. Denne delen analyserer småstatens særtrekk på hver arena, småstatens relative vekting av arenaene og samspillet mellom arenaene. I avsnittet om innsatsområdet behandles tre eksempler på operasjoner: antiregimeoperasjon, opprørsbekjempelse og freds- og humanitær intervensjon. Rapporten konkluderer med at effektivitet – evnen til å produsere ønskede virkninger i innsatsområde – har blitt viktigere enn før. Dette gjelder både Nato, EU og FN, som til sammen representerer de relevante rammer for småstatsdeltagelse. Alle de tre institusjonene har utviklet egne operasjonskonsepter med det formål å være mer effektiv i ulike typer av operasjoner. Derfor må småstater legge stor vekt på å utvikle kunnskap om bruk av operasjonskonsepter i de ulike operasjoner og de ulike institusjonelle rammer. De må også vurdere nøye valg av institusjonell ramme og type av operasjon for sin deltagelse i internasjonale operasjoner.