Single European Sky - et sivilt program med militære konsekvenser

Norge er omfattet av EUs lovgivning som i 2004 etablerte initiativet Single European Sky (SES) ”Det felles europeiske luftrom”. Bakgrunnen for EU-initiativet er utfordringer knyttet til økt trafikk i europeisk luftrom. Hovedformål er å legge til rette for et europeisk luftrom som har økt kapasitet og er mindre oppstykket. I deler av luftrommet i Europa er kapasiteten sprengt, og felles grep er nødvendige for å håndtere en ventet dobling av dagens trafikk i løpet av 10-15 år. Effektiv lufttrafikk oppnås gjennom nye konsepter, teknologi og samarbeid mellom lufttrafikkaktørene i Europa, og skal redusere påvirkning på miljø, forsinkelser og kostnader for flytrafikken, samtidig som sikkerheten skal økes. SES er et sivilt program som vil påvirke særlig Luftforsvaret, samtidig som det ikke gir militær kampkraft. Hvor store beløp Forsvaret må investere i utstyr og hvor SES-kompatibelt Forsvaret skal være er heller ikke mulig å gi noe klart svar på i skrivende stund. Men denne rapporten peker blant annet på at kostnadene ved å unnta seg selv fra SES-regelverket vil medføre økte driftskostnader og avgifter når man skal bruke luftrom. Rapporten presenterer en sivil SES-analyse fra et militært ståsted. Det er tydelig at det tradisjonelle klare skillet mellom sivile og militære oppgaver nå gjør seg gjeldende i utstyr og teknologi og da først og fremst for luftromsovervåking. Rapporten peker på hvordan man på sivil side reduserer kostnader gjennom teknologiske muligheter som ikke kan brukes til å løse militære oppgaver. Likevel er det muligheter for å spare ressurser og penger ved at det i et sivilt-militært fellesskap bygges ut systemer for felles bruk. Overgangen fra dagens Air Traffic Management (ATM)-prinsipp til ytelsesbaserte (performance based) operasjoner betyr en endring for flygelederne fra kontroll til avvikshåndtering. Dersom militære fly ikke følger utviklingen vil en flygeleder i fremtiden måtte lede flyet ”manuelt” gjennom luftrommet, noe som vil være et ressurskrevende og kostnadsdrivende avvik fra de fremtidige automatiserte prosedyrene. I tillegg innfører SES et rapporteringsregime som legger til rette for prising av bruk av luftrommet. Flyselskapene vil kunne sende kostnaden til passasjerene, mens Forsvaret ikke har en sluttbruker å legge kostnadene på. Nasjonalt må Forsvaret begynne å spre informasjon om hva som er viktig for dem, og hvordan man har tenkt å bruke luftrommet. Tradisjonelt har Forsvaret levd godt på forståelse gjennom felles fortid med Avinor og Luftfartstilsynet gjennom Luftfartsverket, men det kan man ikke regne med i fremtiden. Konsulentselskapet ATMI hevder i sin studie at teknologi er essensielt i SES, men med mennesker og samhandling kommer man langt. Med det menes forståelse, og dersom Forsvarsdepartementet (FD) får hjelp av Luftforsvaret til å spre informasjon og forståelse for Luftforsvarets konsepter og behov, så vil nok dette trolig bli tatt godt i vare av for eksempel Samferdselsdepartementet (SD). SD besitter kompetanse som hjulpet av FD og Forsvaret vil kunne avhjelpe både FD og Forsvarets behov mot SES.