Service decomposition using the NATO C3 Taxonomy - case studies

NATO introduserte i 2012 sitt Connected Forces Initiativ, der målet er å forbedre alliert interoperablitet og beredskap slik at alliansens slagkraft kan styrkes. Et av initiativets viktigste budskap er hvor viktig det er med en IKT-infrastruktur som sørger for at de forskjellige styrkene er sammenkoblet slik at de kan kommunisere og dele informasjon. En utbredt måte å bygge slike infrastrukturer på, er å følge prinsippene tilknyttet tjenesteorienterte arkitekturer. Disse prinsippene legger vekt på at kompleks programvarefunksjonalitet brytes ned i mindre og selvstendig komponenter. Et av målene med slik nedbrytning er at disse komponentene, som kalles tjenester, da kan gjenbrukes ved å sette dem sammen på ulike måter, og en viktig del av en slik nedbrytning er å identifisere hvilken funksjonalitet det er behov for, og hvordan denne bør deles opp i tjenester. Både Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Australias Defence Science and Technology (DST) Group planlegger å gjennomføre eksperimenter for å kunne gi råd til sine respektive militære styrker om hvordan de kan bygge IKT-infrastrukturer med nødvendige egenskaper. Siden slike infrastrukturer i hovedsak bygges i samsvar med tjenesteorienteringsprinsipper, er en del av forberedelsene til slike eksperimenter å identifisere hvilke tjenester som bør prioriteres implementert. I denne rapporten har vi brukt konkrete eksempler for å identifisere disse tjenestene. Eksemplene er hentet fra fire forskjellige militære kontekster for å gi tilstrekkelig bredde i analysene: • Etablere situasjonsbevissthet og planlegge en taktisk manøver i landdomenet • Etablere situasjonsbevissthet og gjennomføre målutvelgelse og dynamisk planlegging i luftdomenet • Etterspørre informasjon i Joint Intelligence Surveillance and Reconnaissance (JISR) • Tilby modellering og simulering som en tjeneste Gjennom analysen av disse eksemplene fant vi at visse kjernetjenester benyttes i mange ulike militære kontekster, og var dermed spesielt viktige. I en IKT-infrastruktur tilpasset militær bruk bør derfor de følgende kjernetjenestene implementeres først: • Lagringstjenester • Meldingsorientert mellomvare • Geografiske tjenester Det må også implementeres tjenester for sikkerhet og tjenestehåndtering, da disse representerer støttefunksjonalitet som kjernetjenestene identifisert over er avhengige av. Dersom videre analyser avdekker flere slike avhengigheter til andre kjernetjenester, må også disse tjenestene vurderes implementert.