Security implications of climate change in the Arctic

Smeltingen av isen i Polhavet er i ferd med å åpne opp tidligere utilgjengelige deler av Arktis for ressursutvinning og skipstrafikk. Dersom nedsmeltningen av polisen fortsetter i sitt nåværende tempo, vil isforholdene i farvannene nord for Russlands og Canadas nordlige kyster en gang i fremtiden kunne tillate nær skipstrafikk gjennom Nordøst- og Nordvestpassasjen i store deler av året. Samtidig er kommersielt viktige fiskestammer som torsk og lodde i ferd med å bevege seg nordover som resultat av økende vanntemperaturer. I tillegg er man i ferd med å utvikle teknologi for utnyttelse av petroleumsressurser på den arktiske kontinentalsokkelen. Det er anslått at om lag 31 % av verdens uoppdagede og uutnyttede gassreserver, og om lag 13 % av verdens uoppdagede og uutnyttede oljereserver, befinner seg i områdene nord for Polarsirkelen. Disse faktorene er i ferd med å gjøre Arktis til en region av stor geopolitisk betydning, både for de fem arktiske kyststatene – Russland, USA, Canada, Danmark og Norge – og andre arktiske og ikke-arktiske stater. Tidligere ikke-presserende disputter vedrørende tilgangen til arktiske naturressurser og seilingsruter er gradvis i ferd med å komme til overflaten, og det er fra flere hold blitt uttrykt bekymring over faren for en “remilitarisering” av regionen. Denne rapporten kaster lys over disse spørsmålene og diskuterer mulige sikkerhetspolitiske implikasjoner av klimaendringene i Arktis. I hvilken grad, og hvordan, vil økende vanntemperaturer og issmeltingen i Arktis kunne påvirke det mellomstatlige konfliktpotensialet i regionen og nasjonale sikkerhetsstrategier i årene som kommer? Og hva kan de arktiske statene gjøre for å hindre at “worst case”-scenariet – en destabilisering av regionen – materialiserer seg?