Sammensatte læringssystemer og læringsfellesskap på nett

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i samarbeid med Forsvarets høgskole (FHS) gjennomført en omfattende casestudie for å undersøke betydningen av sammensatte læringssystemer som et rammeverk for mer fleksibel læring i Forsvaret. Slike læringssystemer beskrives som en bevisst planlagt konfigurasjon av et læringsmiljø for å skape synergi mellom ulike læringsaktiviteter for å oppnå optimal læringseffekt. Caset var kurset «Grunnleggende stabsutdanning – fredstabstjeneste» (GSTU) ved FHS. Hensikten med studien var å undersøke sammensatte læringssystemers potensielle innvirkning på læringsutbytte, kostnadsreduksjon og gjennomstrømningsgrad (effektivisering). Hovedvekten i denne studien har blitt lagt på bruk av teknologi som en sentral ressurs i et sammensatt læringssystem konsept. Oppsummert viste funn at deltakerne opplevde godt læringsfelleskap på nett, og fikk læringsutbytte også på nettgjennomføringer. En oppstartssamling var en sentral del av det å skape gruppetilhørighet, tillit og åpenhet. Brukerne hadde en positiv holdning til teknologi, og teknologibruken var kompatibel med eksisterende verdier. Deltakerne oppfattet flere typer ressurser som nyttige i en læringssituasjon. Samskriving og samtale over nett ble oppfattet som tilfredsstillende erstatninger for ansikt-til-ansikt kommunikasjon. Refleksjonslogg, diskusjonsforum og det å rette hverandres oppgaver var læringsressurser deltakerne så som nyttige for læringsutbytte. Undersøkelsen viser at en endring i gjennomføringsmodellen kan ha en positiv innvirkning på læringsutbytte, kostnadsreduksjon og gjennomstrømningsgrad. Basert på resultater fra gjennomført casestudie ser rapporten på tre kritiske faktorer som er nødvendige for å oppnå læringsfellesskap på nett gjennom sammensatte læringssystemer. Den første faktoren er det vi i rapporten kaller strukturert fleksibilitet. Når undervisning skal gjennomføres distribuert over nett krever det struktur innenfor visse rammer, som møtepunkter og læringsmål. Videre må instruktørene følge opp underveis ved for eksempel tester og nettveiledning. Samtidig bør det være rom for fleksibilitet i tid, sted og digitale verktøy. Den andre kritiske faktoren er gruppeidentitet og tillit til de andre deltakerne. Tillit er allment akseptert som en viktig faktor for kunnskapsdeling, både ansikt-til-ansikt og på nett. Sammensatte læringssystemer fordrer både kompetanse- og velviljebasert tillit. Studien anbefaler en bevissthet rundt tillitsskapende tiltak i en mer studentaktiv læringsform. Den siste kritiske faktoren er digital kompetanse hos instruktøren. En vellykket digital gjennomføring krever kompetanse innenfor nettpedagogikk, tilrettelegging, planlegging, elæringsverktøy, videoproduksjon og samhandlingsverktøy. Kontinuerlig oppfølging både pedagogisk og teknisk blir sentralt for å oppnå kunnskaper og ferdigheter for å utnytte digitale verktøy. Økosystemet rundt gjennomføringsansvarlig er avgjørende for en vellykket gjennomføring. Dette økosystemet inkluderer tilgang til pedagogisk veiledning, relevant teknologi og tilhørende kompetanse samt støtteapparat for tilrettelegging.