Ryddingen av Hjerkinn skytefelt - en oppdatert vurdering

Denne rapporten er laget på oppdrag fra Forsvarsbygg Utvikling Øst/Hjerkinn PRO. Hensikten med rapporten er å belyse kvaliteten på ryddingen av Hjerkinn skytefelt og å være et hjelpemiddel i arbeidet med å rasjonalisere leteprosessen. Rapporten bygger på en tilsvarende rapport fra 2012 [1], men oppdaterte tall fra ryddingene i 2012, 2013 og 2014 er nå tatt med. Hjerkinn PRO har som deloppgave å fjerne alle synlige blindgjengere i Hjerkinn skytefelt. Per dags dato (høsten 2014) er en betydelig del av denne oppgaven gjennomført, men noen mindre deler av feltet er ennå ikke gjennomsøkt. Disse delene er lite tilgjengelige, men det må likevel forventes at en del objekter også blir funnet der. Rapporten består av to deler. I den første delen er det brukt en statistisk modell for å beregne tallet på blindgjengere som kan forventes å være igjen i feltet, og hvor det er mest sannsynlig at de befinner seg. Denne analysen er basert på resultatene av de søkene som er gjort til nå. Bruk av manngard én gang avdekker rundt 64 % av de blindgjengerne som ligger synlig i jordoverflaten. Tallet er imidlertid avhengig av vegetasjon og mikrotopografi, og det vil derfor være nødvendig å gå manngard flere ganger hvis sannsynligheten for funn er stor. En slik vurdering vil basere seg på tettheten av funn i tidligere letinger. Den andre delen av rapporten er en enkel analyse av hvor lenge en slik lete- og ryddeprosess bør vare. Ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering av kostnaden forbundet med en eventuell framtidig ulykke på feltet, forsøker vi å fastsette et kriterium for når letingen etter blindgjengere bør avsluttes. Kostnaden for hver blindgjenger som blir funnet, vil øke etter hvert som feltet gradvis tømmes for dem. En slik kostnadsvurdering er imidlertid beheftet med flere svært usikre faktorer. Letingen bør pågå inntil kostnaden per funn kommer på høyde med den sannsynlige samfunnskostnaden ved at noen blir skadet eller drept på grunn av blindgjengere i feltet. Man må da også ta hensyn til hvor sannsynlig det er at en slik ulykke skjer. Dette er det vanskelig å gi en sikker kvantitativ analyse av, fordi det berører menneskelig adferd. Imidlertid kan det se ut til at en kostnad på noen hundre tusen kroner per funn er forsvarlig. Grunnlaget for den statistiske vurderingen, og i noen grad også for den økonomiske delen, vil endre seg etter hvert som nye funn blir gjort. Det kan derfor være nødvendig med en ny vurdering med jevne mellomrom, tentativt minst annethvert år.