Russisk økonomisk statshåndverk – implikasjoner for norsk sikkerhet

Denne rapportens formål er å belyse hvordan Russland kan forsøke å benytte økonomiske virkemidler for å oppnå strategiske, utenrikspolitiske mål (økonomisk statshåndverk) og drøfte implikasjoner for norsk sikkerhet. Vi søker å svare på dette gjennom å starte byggingen av et datasett, basert på åpne kilder, som kaster lys på Russlands bruk av økonomiske virkemidler, og analysere sentrale egenskaper og mønstre som kommer til uttrykk gjennom hendelsene i datasettet. Kombinert med informasjon om Russlands økonomiske situasjon og interaksjonen med Norge, gir datasettet et godt grunnlag for å drøfte hvordan Russland kan bruke økonomisk statshåndverk mot Norge.

Vi presiserer at arbeidet med rapporten i all hovedsak er utført før Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. I perioden 2000–2021 har Russland tilsynelatende brukt økonomisk statshåndverk på flere ulike måter. Overordnet skiller vi mellom potensielle forsøk på å utøve makt og på å akkumulere makt. Sistnevnte muliggjør økonomisk – eller annen – maktbruk i fremtiden. Russland har potensielt utøvd makt blant annet ved å implementere ulike former for importrestriksjoner og utnytte sin kontroll over regionale gassnettverk til å legge press på andre land. Vi vurderer at Russland også kan ha forsøkt å akkumulere makt gjennom økonomisk statshåndverk ved å forme (sær)-interesser og oppfatninger i andre land, styrke russiske militære kapabiliteter (blant annet ved å tilegne seg utenlandsk teknologi), bedrive etterretningsvirksomhet (gjennom økonomisk aktivitet), og styrke sin posisjon som leverandør av olje og gass til europeiske og sentralasiatiske land. Det er imidlertid mange typer hendelser vi ikke klarer å oppdage gjennom åpent kildesøk.

Særlig er handlingsmåtene som har potensial til å utgjøre størst trussel mot mottakerlandets sikkerhet – som å tilrettelegge for fremtidig sabotasje av infrastruktur – vanskelig å oppdage, forstå og vurdere basert på empiriske data. Hva har dette å si for Norge? Den norske økonomien er i liten grad avhengig av Russland. Vi vurderer derfor at Russlands muligheter for å utøve makt mot Norge gjennom økonomisk statshåndverk er begrenset. Relativt små hendelser, som en liten reduksjon i handel eller investeringer, vil som regel ikke være sikkerhetstruende.

Enkelte investeringer, som gir kontroll over kritiske samfunnsfunksjoner i Norge eller tilgang til militær- og flerbruksteknologi, kan imidlertid være sikkerhetstruende. Det er videre sentralt å forstå hvordan Russland kan utnytte økonomisk aktivitet i Norge for å akkumulere makt. Det kan foregå ved at Moskva søker å forme (sær)interesser og oppfatninger hos det norske næringslivet, politikere, eliter og befolkningen, bedrive etterretningsvirksomhet i Norge, tilrettelegge for fremtidig sabotasje, eller tilegne seg teknologi, kompetanse og ressurser som kan styrke Russlands militære kapabiliteter. Vi vurderer at det norske næringslivet bør være forberedt på slike forsøk på å akkumulere makt, og at flere av disse handlingsmåtene i prinsippet har potensial til å utgjøre en trussel mot norsk sikkerhet.

Fremover vil det være viktig å styrke institusjonelle og juridiske mekanismer som identifiserer og beskytter mot potensielt sikkerhetstruende bruk av økonomisk statshåndverk. Det vil også være viktig å styrke evnen til samarbeid, koordinering og kunnskapsbygging på tvers av myndigheter, næringslivsorganisasjoner og næringslivet i Norge, og mellom Norge og likesinnede land, for eksempel gjennom EØS- og EU-samarbeidet eller NATO.