Russisk forsvarsmakt og forsvarsøkonomi - mål og midler

Denne studien bygger på en tilnærming som kobler økonomiske og sikkerhetspolitiske vurderinger. Målet er i gi et helhetlig bilde av mulig og sannsynlig forsvarsutvikling i Russland. I hvilken grad vil ressurstilgang og -bruk ha som resultat at Russland settes i stand til å realisere uttalte forsvarspolitiske målsetninger? Hva slags forsvar kan Russland regne med å få for de økende bevilgningene? Avslutningsvis diskuteres spørsmålet om hvilke følger utviklingen i det russiske forsvaret kan få for Norge.

Tilgang til holdbart kildemateriale om russisk forsvarsøkonomi byr på spesielle utfordringer, og spørsmål knyttet til kildeproblemet blir drøftet nærmere i første del av studien. Videre gis en beskrivelse av de senere års generelle økonomiske utvikling i Russland og de forutsetninger den har skapt for utvikling av forsvaret. En nærmere analyse av veksttall viser bla. at olje- og gassinntekter utgjør en stadig mindre del av den russiske statens inntekter, og at statlig virksomhet, herunder forsvarsutvikling, vil bli mindre utsatt for konjunktursvingninger på energisektoren.

Sammenliknet med de fleste andre land bruker Russland en svært stor del av statlige midler på forsvar og sikkerhet. Dagens politiske ledelse viser en åpenbar vilje til å holde dette forbruket på et høyt nivå. Med et forsvarsbudsjett på 2,8 % av BNP ligger Russland langt over Nato-gjennomsnittet, og den andelen vil ventelig ikke bli redusert i overskuelig fremtid. Utviklingen under president Putin viser en reell økning i forsvarsbevilgningene.

Mens BNP har vokst årlig med mellom 6 og 7 % i perioden 2000–2006, har forsvarsbevilgningene hatt en økning på om lag 10 %. Drift legger beslag på en forholdsvis stor del av midlene, men investeringsandelen er på vei opp. De senere årene har investeringer i marinen og flyvåpenet hatt prioritet. Programmet for materiellanskaffelser i perioden 2007–2015/”GPV-2015” er på nærmere 5 mrd. rubler (om lag 1150 mrd. kroner).

Den viktigste oppgaven i planene for det russiske forsvaret består i å opprettholde og forbedre den strategiske kapasiteten. Videre skal utrusting og trening av hurtigreaksjonsavdelinger ha høy prioritet. Alt materiell i forsvaret skal moderniseres, tjenestevilkårene skal bedres og forsvarsindustrien skal styrkes. Profesjonaliseringen av ca en femdel av mannskapene og den konkurransen forsvaret vil møte på arbeidsmarkedet kan føre til at lønnsutgiftene vil bli langt høyere enn hva man har planlagt med, og at det vil bli færre midler til anskaffelser.

Det er også mye usikkerhet knyttet til spørsmålet om hvorvidt forsvarsindustrien vil kunne fremskaffe det forsvaret trenger, og hvor store kostnader dette vil medføre. Selv om forsvarsbevilgningene øker kraftig, synes det klart at de ikke vil være tilstrekkelige til å finansiere svært ambisiøse målsetninger. I tillegg til at kalkyler kan bli sprengt av lønnsutgifter og prisstigning på materiell, må man regne med at svinn og korrupsjon vil fortsette å begrense ressursgrunnlaget. Men uansett vil Russland være en ressurssterk, uavhengig aktør med en klar vilje til å bruke penger på forsvaret og dermed kunne få økende betydning for utformingen av norsk sikkerhetspolitikk.