Rester av hvitt fosfor etter skyting med bombekaster i Giskås SØF 2015

FFI-Rapport 2017

Om publikasjonen

Rapportnummer

17/00210

ISBN

978-82-464-2895-6

Format

PDF-dokument

Størrelse

11.1 MB

Last ned publikasjonen
Tove Engen Karsrud Arnt Johnsen Øyvind Albert Voie
FFI har gjennomført risikovurdering av skyting med bombekasterammunisjon (BK) med hvitt fosfor som foregikk i Giskås skyte- og øvingsfelt i 2015. Giskås har de tre siste årene blitt benyttet for skyting med BK med hvitt fosfor. Det er et økende behov for øving med ammunisjon som inneholder hvitt fosfor, og nye målområder for slik bruk må godkjennes. Forsvarsbygg forvalter skyte- og øvingsfeltene og ønsker at bruk av hvitt fosfor ikke skal medføre risiko for helse og miljø. Forsvarsbygg engasjerte derfor FFI til å overvåke skytingen i 2015 og foreta en risikovurdering av rester av hvitt fosfor. Det valgte nedslagsområdet i Giskås har liten utstrekning med tanke på spredning av hvitt fosfor ved nedslag og den generelle treffsikkerheten til bombekasterammunisjon. Treff utenfor målområdet vil kunne føre til at hvitt fosfor spres til de mange våte partiene i området. Flere av granatene som ble skutt gikk for langt og landet i myra og i tjernet rett utenfor blindgjengerfeltet i nord. Det viser seg også at nedslagsområdet har innslag av myr, våte slukter og partier hvor nedslag av hvitt fosfor er ugunstig. Prøver ble tatt i tre omganger, den første et par uker etter skyting, den andre etter syv måneder og den siste etter ett år. Det ble tatt vannprøver fra syv lokaliteter med åpne vannkilder både innenfor og utenfor målområdet. Ved seks av disse lokalitetene ble det stort sett målt svært lave konsentrasjoner av hvitt fosfor (<0,004 μg/L). I tjernet øverst i området ble det målt høye nivåer av hvitt fosfor (20 μg/L) rett etter skyting. Etter ett år er nivået redusert til 0,32 μg/L, noe som fortsatt er over anbefalt drikkevannsnorm (0,1 μg/L). Grunnforholdene er veldig varierende i nedslagsområdet, og det er alt fra tørre og godt drenerende partier til myrpartier og slukter med svært fuktige forhold. Kratrene ble valgt ut fra ønske om å se på variasjon i mengde rester som funksjon av de ulike grunnforholdene og fuktighetsnivået i jorden. Det ble tatt prøver fra til sammen 14 kratre. Stort sett alle kratre har høye konsentrasjoner av hvitt fosfor (2 000-152 000 mg/kg), og det er de fuktigste kratrene som har de høyeste konsentrasjonene. Etter ett år er nivået av hvitt fosfor redusert i alle kratrene. I de tørre kratrene er det da svært lave nivåer av hvitt fosfor. Det våteste kratret i det fuktigste myrpartiet, har etter ett år fortsatt en konsentrasjon på 70 000 mg/kg hvitt fosfor. En risikovurdering viser at det ikke er noen risiko for mennesker som befinner seg i området et begrenset antall dager (<14) i året. Kratre som inneholder høye konsentrasjoner av hvitt fosfor (> 1g/kg), kan utgjøre en risiko for husdyr som beiter i området. Gjentatte skytinger inn i det undersøkte området vil føre til en oppkonsentrering av mengde hvitt fosfor siden nedbrytningen av dette stoffet i de fuktige partiene tar tid. Det vestre målområdet er lite egnet for hvitt fosfor granater. En må se nærmere på om det østre området kan benyttes da det er tørrere, og det er lenger avstand til overflatevann.

Nylig publisert