Rester av hvitt fosfor etter skyting med bombekaster i Giskås SØF 2015
Om publikasjonen
Rapportnummer
17/00210
ISBN
978-82-464-2895-6
Format
PDF-dokument
Størrelse
11.1 MB
FFI har gjennomført risikovurdering av skyting med bombekasterammunisjon (BK) med hvitt
fosfor som foregikk i Giskås skyte- og øvingsfelt i 2015. Giskås har de tre siste årene blitt
benyttet for skyting med BK med hvitt fosfor. Det er et økende behov for øving med ammunisjon
som inneholder hvitt fosfor, og nye målområder for slik bruk må godkjennes. Forsvarsbygg
forvalter skyte- og øvingsfeltene og ønsker at bruk av hvitt fosfor ikke skal medføre risiko for
helse og miljø. Forsvarsbygg engasjerte derfor FFI til å overvåke skytingen i 2015 og foreta en
risikovurdering av rester av hvitt fosfor.
Det valgte nedslagsområdet i Giskås har liten utstrekning med tanke på spredning av hvitt fosfor
ved nedslag og den generelle treffsikkerheten til bombekasterammunisjon. Treff utenfor
målområdet vil kunne føre til at hvitt fosfor spres til de mange våte partiene i området. Flere av
granatene som ble skutt gikk for langt og landet i myra og i tjernet rett utenfor blindgjengerfeltet i
nord. Det viser seg også at nedslagsområdet har innslag av myr, våte slukter og partier hvor
nedslag av hvitt fosfor er ugunstig.
Prøver ble tatt i tre omganger, den første et par uker etter skyting, den andre etter syv måneder
og den siste etter ett år. Det ble tatt vannprøver fra syv lokaliteter med åpne vannkilder både
innenfor og utenfor målområdet. Ved seks av disse lokalitetene ble det stort sett målt svært lave
konsentrasjoner av hvitt fosfor (<0,004 μg/L). I tjernet øverst i området ble det målt høye nivåer
av hvitt fosfor (20 μg/L) rett etter skyting. Etter ett år er nivået redusert til 0,32 μg/L, noe som
fortsatt er over anbefalt drikkevannsnorm (0,1 μg/L).
Grunnforholdene er veldig varierende i nedslagsområdet, og det er alt fra tørre og godt
drenerende partier til myrpartier og slukter med svært fuktige forhold. Kratrene ble valgt ut fra
ønske om å se på variasjon i mengde rester som funksjon av de ulike grunnforholdene og
fuktighetsnivået i jorden. Det ble tatt prøver fra til sammen 14 kratre. Stort sett alle kratre har
høye konsentrasjoner av hvitt fosfor (2 000-152 000 mg/kg), og det er de fuktigste kratrene som
har de høyeste konsentrasjonene. Etter ett år er nivået av hvitt fosfor redusert i alle kratrene. I
de tørre kratrene er det da svært lave nivåer av hvitt fosfor. Det våteste kratret i det fuktigste
myrpartiet, har etter ett år fortsatt en konsentrasjon på 70 000 mg/kg hvitt fosfor.
En risikovurdering viser at det ikke er noen risiko for mennesker som befinner seg i området et
begrenset antall dager (<14) i året. Kratre som inneholder høye konsentrasjoner av hvitt fosfor
(> 1g/kg), kan utgjøre en risiko for husdyr som beiter i området.
Gjentatte skytinger inn i det undersøkte området vil føre til en oppkonsentrering av mengde hvitt
fosfor siden nedbrytningen av dette stoffet i de fuktige partiene tar tid. Det vestre målområdet er
lite egnet for hvitt fosfor granater. En må se nærmere på om det østre området kan benyttes da
det er tørrere, og det er lenger avstand til overflatevann.