Responsive forsyningskjeder og sivilmilitært samarbeid

En vesentlig forbedring av russisk reaksjonsevne og strategisk mobilitet er blant de rammevilkår som har påvirket Forsvarets krav til logistikkberedskap de siste årene. Samtidig legges det stadig større vekt på kosteffektive løsninger i Forsvaret, og bruk av sivile leverandører av ulike logistikktjenester. Ved opptrapping til og under en væpnet konflikt vil det være avgjørende at Forsvarets forsyningskjede er responsiv og kan tilpasse leveransene etter behovet. Hensikten med denne rapporten er å besvare følgende forskningsspørsmål: Tar styrende dokumenter hensyn til hvordan beredskapen i Forsvarets forsyningskjeder blir påvirket av den økende siviliseringen? Med utgangspunkt i Reichhart og Holwegs rammeverk for kunderesponsive forsyningskjeder, drøftes betydningen av fire faktorer som påvirker samarbeid og koordinering mellom militære og sivile aktører: (1) Usikkerhet i etterspørselen, (2) Informasjonsintegrering, (3) Organisatorisk integrering og (4) Kunde–leverandørrelasjonen. Rapporten vurderer i hvor stor grad disse faktorene er reflektert i nasjonale styrende dokumenter. Rapporten knytter dermed reelle utfordringer innen Forsvarets forsyningsberedskap, og hvordan dette uttrykkes i styrende dokumenter, til et teoretisk rammeverk for “kunde-responsive” forsyningskjeder. Forsvaret er i denne sammenhengen kunden. Gjennomgangen av de styrende dokumentene viser at det er stor bevissthet rundt usikkerheten i Forsvarets behov for støtte fra sivile. Samtlige dokumenter understreker at behovet må beregnes og kommuniseres til relevante aktører. Flere dokumenter tar for seg betydningen av informasjonsdeling. Likevel er det gjennomgående inntrykket at informasjonsintegrering er en lite fremtredende problemstilling. Når det gjelder organisatorisk integrering, blir både praktiske og mer konseptuelle sider ved dette behandlet i de styrende dokumentene, selv om det ikke blir satt inn i en helhet. Med unntak av HVs logistikkonsept, er relasjonen mellom Forsvaret og sivile aktører lite omtalt i de styrende dokumentene. De styrende dokumentene tar i liten grad tatt hensyn til de utfordringer som sivile og kosteffektive løsninger vil føre til og hvordan forholdet mellom sivile og militære kan påvirke forsyningsberedskapen og dermed Forsvarets beredskap. Med en økt sivilisering av den militære logistikken vil det være fornuftig å vektlegge tettere samarbeid og samhandling mellom leverandører, sivile myndigheter og Forsvaret.