Resiliens – hva er det og hvordan kan det integreres i risikostyring?

FFI har fått i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å studere mulige metoder for å kartlegge tverrsektorielle sårbarheter i kritiske samfunnsfunksjoner. Denne studien er et bidrag i dette arbeidet, med vekt på begrepet «resiliens». Problemstillingen for studien har vært: Hvordan kan resiliens integreres i – og eventuelt styrke – helhetlig risikostyring? Gjennom en omfattende litteraturgjennomgang har FFI kartlagt ulike definisjoner og operasjonaliseringer av resiliensbegrepet. I tillegg har vi gjennomgått studier der det gjøres forsøk på å kombinere resiliens- og risikovurdering. Resiliens er definert og forstått på ulike måter, og begrepet brukes innenfor flere fagdisipliner. Felles for definisjonene er at de omhandler et systems evne til å opprettholde sine funksjoner til tross for at det utsettes for stress og påkjenninger, at de inneholder et læringselement og at de har et bredt tidsperspektiv. Formålet med økt resiliens er å håndtere både kjente og ukjente farer og trusler som kan ramme et system eller en funksjon. FFI ser verdien i ulike definisjoner for ulike formål og vurderer det ikke som hensiktsmessig med én felles definisjon av resiliensbegrepet. Imidlertid konkluderer FFI med at det er nødvendig med en tydelig beskrivelse av hva som legges i begrepet og hvordan det forstås når det benyttes for ulike formål. Det anbefales at begrepet resiliens brukes på norsk, og at det ikke oversettes med robusthet og motstandsdyktighet. Årsaken til dette er at disse begrepene ikke er dekkende for hva som inngår i resiliensbegrepet. Resiliens ses gjerne i sammenheng med risiko. For at resiliens skal kunne integreres i risikostyring bør dette ha utgangspunkt i et alternativt risikoperspektiv. Perspektivet kjennetegnes ved kunnskapsbaserte risikovurderinger, og at ikke-spesifiserte – så vel som spesifiserte – risikokilder inkluderes. Gjennomgangen av forsøkene på å benytte resiliens i risikovurderinger har ikke gitt noe enhetlig svar på hvordan dette kan gjennomføres for de kritiske samfunnsfunksjonene. Den metodikken som er studert er i stor grad i startfasen, med få konkrete eksempler. Likevel er det enkelte elementer som FFI har vurdert som hensiktsmessige å ta med videre. For eksempel vil resiliens bidra til å inkludere kjente, men også nye og ukjente risikoer. Videre omfatter resiliens også et bredt tidsperspektiv der det legges vekt på å være forberedt på uønskede hendelser, hvordan et system skal tilpasse seg til, og opprettholde, funksjoner i løpet av en hendelse og raskt gjenopprette tapte funksjoner i etterkant av en hendelse. Hvis resiliens skal integreres med risikostyring og i arbeidet med å kartlegge tverrsektorielle sårbarheter i kritiske samfunnsfunksjoner, er det behov for avklaringer om hvordan begrepet skal forstås og operasjonaliseres i en slik kontekst. FFI anbefaler at metoden ICI-REF fra IMPROVER-prosjektet utforskes nærmere.