Relative wave measurement concepts for Oksøy Alta and Skjold class vessels
Om publikasjonen
Rapportnummer
2008/01029
ISBN
978-82-464-1377-8
Format
PDF-dokument
Størrelse
1.5 MB
Språk
Engelsk
På de nye MTB-fartøyene i Skjold-klassen kan grønn sjø på dekk føre til brå nedbremsing og utgjøre en
trussel mot mannskapets sikkerhet og skrogets integritet. FFI planlegger å utvikle et skrogovervåkningssystem
for Skjold-klassen, og tar sikte på å inkludere verktøy som kan varsle mannskapet når det er risiko
for å få grønn sjø på dekk. I det planlagte prosjektet, vil FFI analysere data fra treghetsnavigasjonssystemet
(INS) og, hvis mulig, utvikle et varslingssystem mot baugdykking basert på INS. Det er imidlertid
sannsynlig at en sensor som kan måle avstanden mellom våtdekket og sjøoverflaten forut vil øke ytelsen på
et slikt varslingssystem. Også skrogovervåkningssystemet som utvikles for Oksøy/Alta-klassen vil kunne
gi bedre varsler om det suppleres med en slik sensor. En tidligere rapport ga en evaluering av kommersielt
tilgjengelige ultralyd- og mikrobølgealtimeter. Dessverre viste det seg at ingen av instrumentene eller
teknologiene var til å stole på for vårt bruk.
I denne rapporten blir en rekke alternative og noen nye måleideer diskutert. De utnytter forskjeller i de
elektromagnetiske, optiske og mekaniske egenskapene mellom luft og sjøvann. Flesteparten av teknikkene
som er blitt overveid baserer seg på distribuerte eller en rekke sensorer montert på forskjellige høyder bak, i
eller på utsiden av skrogplatene. Tilstedeværelsen av vann blir målt lokalt rundt sensoren, og ved å
sammenligne data fra alle enkeltsensorene i rekken, evt. fra den distribuerte sensoren, finnes vannivået på
skroget.
Av alle de forskjellige teknikkene som er diskutert i denne rapporten, synes vi fem er lovende. Siden luft er
en isolator, mens sjøvann er elektrisk ledende, er kanskje den enkleste teknikken å bare måle strømmen
mellom to spenningssatte elektroder. Selv om en kunne tenke seg å bare bruke ett trådpar langs skutesiden,
bør man bruke en rekke sensorpar siden ledningsevnen til saltvann er sterkt varierende. Selv om en tynn
sjøvannsfilm mellom elektrodene også vil være svakt ledende, kan dette problemet stort sett unngås ved å
ha stor nok avstand mellom elektrodene. Denne rapporten foreslår også monteringsmetoder som vi tror vil
være robuste nok mot den store påkjenningen sensorene vil utsettes for utenfor skroget nær baugen.
En annen konsekvens av sjøvannets ledningsevne er at et tidsvarierende elektromagnetisk felt vil sette opp
virvelstrømmer og tilhørende motfelt som vil svekke det opprinnelige påførte feltet. Denne effekten er
grunnlaget for to lovende teknikker. Såkalte induktive sensorer brukes i en rekke anvendelser, og er basert
på å måle og analysere motfeltet som blir indusert i en leder. I vårt tilfelle kan man alternativt måle
svekkingen av et utsendt elektromagnetisk RF (radio) felt ved hjelp av en antennerekke. Selv om mange
forskjellige induktive sensorutformninger blir foreslått i denne rapporten, tror vi at måling av radiosignalers
dempningskarakteristikk er mest attraktiv. I forhold til induktive teknikker kreves svakere felt og enklere
antenner kan brukes
Den fjerde lovende, man ganske innlysende, metoden å måle relativbølger på er å benytte en rekke med
trykksensorer. En fordel er at små men robuste trykksensorer med stor dynamikk basert på moden
teknologi er kommersielt tilgjengelige. Rapporten gir noen eksempler på hvordan trykksensorene kan bli
montert på en robust måte.
Til slutt vil det også være mulig å måle en detaljert bølgeprofil foran skipet ved å bruke en pulset laser med
strålesveiping. Vi tror imidlertid at både utviklings- og komponentkostnadene for et slikt system vil være
for høy for den noe spesielle problemet vi ønsker å løse.
Vi anbefaler at det neste steget i utviklingen av relativbølgemålingsutstyr er en realistisk test av en enkel
motstandsmåler-, radioantenne- eller trykksensorrekke langs skutesiden på et av de aktuelle skipene. En
fordel med trykk- eller motstandsmåling er at teknikkene er veletablerte på andre områder, men mekanisk
robusthet og virkningen av sjøsprøyt etc. må studeres i en realistisk test. Den store fordelen med
radiomåling er at alle delene av systemet kan plasseres på innsiden av skroget, men vi må også få bekreftet
at teknikken virker i praksis. Hvis prototypene blir laget enkle nok, kan man kanskje også teste flere
alternativ samtidig. Sannsynligvis kan man da bruke de samme skroghullene for både trykk- og
konduktansmåling.