Regime crackdown in Syria (2011–2017) – unpacking violence against civilians

Denne rapporten har som mål å undersøke og forklare den utstrakte volden som det syriske regimet og dets allierte brukte fra begynnelsen av det syriske opprøret i 2011 fram til slutten av 2017. I rapporten benytter vi det scenariobaserte rammeverket utviklet av FFI for bedre å forstå de ulike typene av trusler syriske sivile har vært utsatt for til ulike tider og ulike steder gjennom konflikten. Rapporten viser at vold mot sivile i konflikten kan deles inn i fem faser, der hver av dem representerer en eskalering av regimets voldsbruk. I hver fase er det kvalitative forskjeller i måten sivile blir angrepet på. Rapporten konkluderer med at den overgripende motivasjonen for å rette vold mot sivile gjennom konflikten har vært regimets egen overlevelse. Samtidig belyser rapporten hvordan bruken av vold mot sivile i økende grad har gjenspeilet overlappende motiver, og har ledet til en diversifisering av typer trusler. Regimets gjentatte mislykkede forsøk på å overvinne opposisjonen førte til bruk av stadig mer destruktive taktikker og en eskalering av voldsbruken. Disse observasjonene har vært nyttige for å forstå regimets bruk av vold mot sivile i Syria: Den første fasen i konflikten (mars 2011–desember 2011) ble først og fremst kjennetegnet av regimets voldelige forsøk på å beholde makten ved å undertrykke de syriske protestene. Regimet skjøt direkte på demonstrantene og på begravelsesfølger, gjennomførte hundrevis av arrestasjoner, samt en rekke målrettede militæroperasjoner i forsøk på å undertrykke og begrense demonstrasjonene. Den andre fasen (januar 2012–juni 2012) representerte både en eskalering og en diversifisering av regimets voldsbruk gjennom introduksjonen av tunge våpen og større militære operasjoner. Regimet fortsatte å rette volden mot sivile for å holde på makten, men styrkene utnyttet også sivile for egen vinning, spesielt i etterkant av operasjoner. Det ble også stadig flere massakrer hvor formålet var å fordrive deler av befolkningen fra bestemte områder. Den tredje fasen (juli 2012–juli 2013) innebar en overgang til bruk av luftmakt, som tillot regimet å angripe opposisjonskontrollerte områder utenfor bakkestyrkenes rekkevidde. I tillegg så vi også de første overlagte angrepene på sykehus, markeder, bakerier og skoler. Den fjerde fasen (august 2013–august 2015) introduserte bruken av kjemiske våpen i konflikten. I denne fasen så vi også den fullstendige ødeleggelsen av sunni-nabolag i opposisjonskontrollerte Homs, et eksempel på regimets innsats for å ødelegge og fordrive sivile fra opposisjonskontrollerte områder. Den femte fasen (september 2015–desember 2017) begynte med den russiske intervensjonen i konflikten, som førte til intensiverte angrep på opposisjonskontrollerte områder og en eskalering av regimets beleiringstaktikk.