Reaktordrevne fartøyer og deres eventuelle kjernevåpen : en oversikt ved årsskiftet 2015/2016

En rekke stater har reaktordrevne fartøyer. De fleste av disse har strategisk og taktisk militær betydning, og i tillegg representerer de en ulykkesrisiko som igjen kan føre til spredning av radioaktiv forurensning i miljøet. Mange av disse fartøyene patruljerer i Nord-Atlanteren og Barentshavet. Rapporten gir en oversikt over de ulike reaktordrevne fartøyene i landene som har slike, dvs. USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina og India. Flåtene av reaktordrevne fartøyer i Storbritannia, Frankrike og Kina er alle på et minimumsnivå for å opprettholde en viss avskrekkingsevne, mens USA og Russland har vesentlig flere slike fartøyer. India har én atomubåt, og den er leid inn fra Russland. Ved årsskiftet 2015/2016 var 172 reaktordrevne fartøyer formelt i tjeneste i verden. De aller fleste (152) var atomubåter. Det er lite som tyder på at totalantallet vil endre seg vesentlig i overskuelig framtid. Reaktordrevne ubåter, hangarskip og isbrytere anses nok av mange stater som den beste løsningen også for å dekke framtidige behov. Flere stater har til tider uttrykt interesse for egne reaktordrevne fartøyer, særlig atomubåter, men design og konstruksjon av de aktuelle fartøyene samt etablering av nødvendig infrastruktur er svært kostbart. For stater uten kjernekrafterfaring vil veien være spesielt krevende. I den grad det er mulig behandler også rapporten eventuelle kjernevåpen som de reaktordrevne fartøyene kan være utrustet med. Landenes strategiske våpen (langdistansemissiler) er relativt godt kjent, mens det er mye usikkerhet omkring eventuell utplassering av taktiske våpen. Rapporten vurderer ikke mulige utslipp og miljøeffekter verken fra normal drift av de reaktordrevne fartøyene eller fra ulykker, men det er viktig at norske myndigheter har egen kunnskap om fartøyer og reaktorer i tilfelle det skulle inntreffe en hendelse med et reaktordrevet fartøy i våre nærområder.