Rammeverk for risikovurdering av kritiske samfunnsfunksjoner

I denne rapporten er det utviklet et rammeverk for risikovurdering av de kritiske samfunnsfunksjonene som søker å ivareta resiliensperspektivet. Fordelen med et slikt perspektiv er vektleggingen av å opprettholde funksjonalitet til tross for at uønskede hendelser inntreffer. Rammeverkets utforming og oppbygning bygger direkte på, og er en videreutvikling av, tidligere anbefalinger fra FFI. Rapportene om resiliens i risikostyring og framgangsmåten FFI har anbefalt for status- og tilstandsvurderinger for kritiske samfunnsfunksjoner har vært særlig relevant.

Det er identifisert 14 kritiske samfunnsfunksjoner, hvor det for hver av dem er utpekt et hovedansvarlig departement. Dette ansvaret innebærer blant annet at departementene holder oversikt over risiko og sårbarhet innenfor sine områder. For at de hovedansvarlige departementene skal kunne gjennomføre risikovurderinger av de kritiske samfunnsfunksjonene er de avhengige av grunnlagsinformasjon fra andre departementer, direktorater og etater.

Rapporten søker derfor også å belyse hvorvidt gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) fra departementenes underlagte etater er tilstrekkelig for å anvende rammeverket. «Transport» er en av de 14 identifiserte kritiske samfunnsfunksjonene og risiko- og sårbarhetsanalyser fra Samferdselsdepartementets underlagte etater er anvendt som eksempel i denne rapporten. Rapporten konkluderer med at en del av informasjonskategoriene dekkes i de underlagte etatenes analyser, men rapporten gir også konkrete forslag til hvordan analysene kan forbedres.

Med utgangspunkt i ROS-analysene presenteres konkrete anbefalinger for hvordan fremtidige analyser og bestillinger kan utformes for å dekke alle informasjonskategoriene i rammeverket. Selv om Samferdselsdepartementet og den kritiske samfunnsfunksjonen «transport» anvendes som eksempel i denne rapporten, er rammeverket generisk utformet og kan derfor anvendes av andre departementer med hovedansvar for kritiske samfunnsfunksjoner. Rammeverket kan også være nyttig for andre systemer, ettersom elementer kan tilpasses til det systemet som skal analyseres og til analysens formål.

FFI anbefaler derfor at rammeverket testes på andre systemer for å vurdere egnetheten utover de kritiske samfunnsfunksjonene. Rapporten tar utgangspunkt i en tilnærming der syv indikatorer for resiliens er identifisert, og rammeverket som er utviklet bygger på én av disse. Selv om dette medfører en begrensning, argumenterer vi for at indikatorene ikke er gjensidig utelukkende og at sentrale aspekter ved de resterende indikatorene også er dekket.

Vi argumenterer for at risikovurderinger vil gi viktig bakgrunnsinformasjon til arbeidet med forebygging, forberedelse, varsling, respons og gjenoppretting. En grundig gjennomført risikovurdering kan være svært nyttig i arbeidet med en helhetlig tilnærming til resiliens. Samtidig vil en helhetlig håndtering av resiliens forutsette at en også vurderer de resterende indikatorene, noe som bør studeres nærmere.