Prøvetakingsstrategi – prøvetaking av masser langs vei
Om publikasjonen
Rapportnummer
19/00264
ISBN
978-82-464-3149-2
Format
PDF-dokument
Størrelse
10.2 MB
Språk
Norsk
I Norge har prøvetaking langs vei tradisjonelt blitt gjort ved å innhente få diskrete prøver (enkeltprøver). Denne metoden er vist å gi lav reproduserbarhet (dvs. to prøver fra samme område vil ikke gi det samme analyseresultatet), og vil derfor heller ikke gi et representativt bilde av forurensningen. FFI anbefaler en metode som kalles multi incremental sampling (MIS) eller incremental sampling methodology (ISM). Denne metoden går ut på å innhente et stort antall delprøver (>30) som samles til en blandet prøve og gir langt bedre reproduserbarhet. Prøvene hentes fra et gitt område der man er ute etter gjennomsnittskonsentrasjonen av ett eller flere stoffer (decision unit, DU).
Dersom man sammenlikner usikkerheten forbundet med prøvetakingsmetode, opparbeiding av prøve for analyse og selve analysen, representerer valg av prøvetakingsmetode den største feilkilden. Derfor er det viktig å velge riktig prøvetakingsstrategi. MIS/ISM er basert på prøvetakingsteorien til Pierre Gy. De fleste anerkjente prøvetakingsstrategier bygger på Gy’s teori. Gy’s teori går for det meste ut på å samle inn representative prøver ved for eksempel å samle store nok antall og mengder prøve, og bruke riktig utsyr.
For å teste hypotesen om at MIS/ISM gir et bedre bilde av forurensningen enn diskret prøvetaking, ble begge metoder sammenliknet ved å benytte dem for å beskrive utbredelsen av miljøgifter langs en høyt trafikkert vegstrekning. I tråd med MIS ble området inndelt i tre Decision Units (DU-er). I hver DU ble det hentet 60 delprøver til en blandprøve (tre paralleller). For diskret prøvetaking ble det hentet ut 10 enkeltprøver fra hver DU. Analysen som ble utført på prøvene var en standardpakke med blant annet benzen, toluen, etylbenzen og xylener (BTEX), alifater, aromater, polysykliske aromatisk hydrokarboner (PAH) og metaller.
Resultatene fra forsøket viste at analyseresultatene fra blandprøvene i snitt hadde lavere standardavvik enn analyseresultatene fra enkeltprøvene. Dette viser at ISM/MIS gir et mer nøyaktig resultat enn enkeltprøver. Ved innhenting av prøver fra et område vil det være større sannsynlighet for at én MIS/ISM-prøve gir et nøyaktig resultat enn at flere diskrete prøve gir et nøyaktig resultat. MIS/ISM er også en billigere metode ettersom færre prøver trenger å sendes til analyse for å oppnå et godt gjennomsnitt over et område. ISM/MIS anbefales derfor til bruk for prøvetaking av masser langs vei.