Prøvetaking og analyser av sideterreng langs vei

Sideterrenget langs en høytrafikkert strekning av E6 ved Skullerud sør i Oslo kommune har blitt kartlagt for forurensning ved prøvetaking og analyser. Jordprøver fra sideterrenget langs strekningen og en prøve av avrenningsvann fra strekningen ble analysert for metaller, THC, alifater, aromater, BTEX, PAH, PCB, fosfororganiske flammehemmere, DEHP, og bisfenol A og F. Vannprøven ble i tillegg analysert for benzotiasoler, benzotriasoler og mikroplast. Utlekkingspotensialet av miljøgifter fra massene nærmest veien ble målt med ristetest. Det ble ikke påvist BTEX, PCB, fosfororganiske flammehemmere eller DEHP over deteksjonsgrensene i jord- eller vannprøvene. Av metallene ble det påvist høyest konsentrasjon av Zn >> Cu > Cr > Ni > Pb > As ≈ Sb > Cd > Hg i jordprøvene, og Zn >> Cu > Cr > Pb ≈ Sb ≈ Ni i vannprøven. Utlekkingstesten viste høyest utlekking av Zn > Cu > Pb ≈ Sb ≈ As. Innholdet av THC og alifater i prøvene omfattet hovedsakelig forbindelser >C16-C35, mens forbindelser 1500 mikroplastpartikler per liter vann, som indikerte at veistrekningen kan være en kilde til utslipp av mikroplast. Sideterrenget langs sørgående retning av veistrekningen viste en tendens til å inneholde høyere konsentrasjoner av Zn, Cu, Pb, Sb, THC og alifater enn sideterrenget langs nordgående retning. Det var ingen entydig trend når det gjaldt variasjonen av forurensningsstoffene langs veibanen fra sør til nord. Det var en tendens til at områdene nærmest veien (0–1,5 m) og det øverste jordlaget (0–5 cm) hadde høyest konsentrasjon av Cu, Zn, Sb, THC og alifater, mens områdene lengst fra veien (3–4,5 m) og det dypeste jordlaget (5–10 cm) hadde høyest konsentrasjon av As, Pb, Hg og Ni. Konsentrasjonen av PAH og Cd var høyest lengst fra veien, og konsentrasjonen av Cr var høyest nærmest veien, men det var ingen entydig trend når det gjaldt fordelingen av disse stoffene i jordprofilet. Generelt var det relativt stor usikkerhet knyttet til resultatene ettersom det kun ble analysert én blandprøve fra hvert delområde. For å unngå slike usikkerheter anbefales det å analysere flere parallelle prøver. Massene i enkelte av delområdene, spesielt områdene nærmest veien, inneholdt konsentrasjoner av Zn, Cu, alifater >C16-35, PAH og benzo(a)pyren over normverdiene for forurenset grunn i forurensningsforskriften. Konsentrasjonene av stoffene var under øvre grense for tilstandsklasse 3 «moderat» i veilederen TA-2553/2009. Ifølge denne klassifiseringen utgjør ikke massene noen helserisiko for bruk i trafikkarealer, og det er tillatt å gjenbruke massene på eiendommen. Ingen av delområdene langs veistrekningen inneholdt masser med konsentrasjoner av miljøgifter som tilsier at de skal klassifiseres som farlig avfall. Utlekkingspotensialet og innholdet av organiske parametere indikerte at massene kan deponeres på deponier for inert avfall.