Protection of civilians in practice - emerging lessons from the Central African Republic

Som følge av den eskalerende konflikten i den Sentralafrikanske Republikk (SAR), besluttet den Afrikanske Union (AU) og Frankrike å iverksette en stabiliseringsoperasjon i desember 2013. Denne intervensjonen kom som et direkte resultat av en økende vold mot sivile og representerer det siste eksempelet på militære operasjoner hvor beskyttelse av sivile er et sentralt mål. Denne rapporten har to formål. For det første skal den gi en dypere forståelse av rasjonale bak voldshandlingene til de to viktigste aktørene i konflikten (den muslimske opprørsalliansen Séléka og de kristne anti-balaka militsene). Denne analysen gjøres ved hjelp av et scenario-basert rammeverk utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) for å kunne skille mellom ulike typer trusler sivile kan stå overfor i ulike faser av en konflikt og i geografiske områder. Videre vurderes den afrikanske og franske operasjonene opp mot retningslinjer FFI tidligere har utviklet for hvordan militærmakt kan brukes til å beskytte sivile mest effektivt i ulike situasjoner. Rapporten viser at konflikten kan deles inn i fire ulike faser basert på voldstrusselen mot de sivile. I den første fasen (august 2012–september 2013) kan volden best beskrives som PREDATORY VIOLENCE, betegnet av opportunistisk vold og plyndring begått av Séléka-opprørere mot den kristne sivilbefolkningen spesielt. Denne volden ledet til dannelsen av såkalte anti-balaka selvforsvars-militser, hovedsakelig rekruttert fra den kristne befolkingen. Trefninger dem imellom utløste en full-skala COMMUNAL CONFLICT (september 2013–januar 2014) mellom den kristne og animistiske befolkningen på den ene siden, og den muslimske befolkningen på den andre. Til tross for at den franske og afrikanske intervensjonen bidro til å begrense hevnangrep befolkningsgruppene imellom, viste det seg at ved å avvæpne Séléka først gjorde de det også mulig for anti-balaka militser å initiere ETHNIC CLEANSING av muslimer i vestlige deler av landet (fra begynnelsen av 2014). Denne tredje fasen var i tillegg preget av fortsatt sekterisk vold i visse områder, samt økt PREDATORY VIOLENCE også blant anti-balaka militsene. Siden våren 2014 har konflikten gått inn i en fjerde fase, der COMMUNAL CONFLICT mellom kristne og muslimer blusset opp igjen med fornyet styrke i nordvestre SAR og spredde seg til sentrale deler av landet. I tillegg har forekomsten av PREDATORY VIOLENCE økt kraftig blant alle parter i tråd med fragmenteringen av Séléka og anti-balaka militsene. Rapporten viser at den militære intervensjonen i SAR har påvirket trusselen mot de sivile i både positiv og negativ retning. Mens de franske og afrikanske styrkenes operasjoner i stor grad har lykkes med å redusere konflikten mellom befolkningsgruppene gjennom tilstedeværelse og atskillelse, illustrerer måten de gjennomførte avvæpningen på faren ved å rette innsatsen mot en av partene først i denne typen COMMUNAL CONFLICT. Samtidig har beskyttelsen av de resterende muslimske enklavene i vest-SAR, samt et større fokus på også å avvæpne anti-balaka militser, forhindret en fullstendig ETHNIC CLEANSING av muslimene i disse områdene. Den største utfordringen den nye FN-operasjonen i SAR står overfor i dag er å forhindre ytterligere gjengjeldelsesangrep mellom befolkningsgruppene, samtidig som man vil måtte konfrontere de opportunistiske militsene som stadig bedriver PREDATORY VIOLENCE mot sivile på alle sider.