Produktivitetsmålinger i Forsvaret - metode og anvendelsesområder

Det foreligger kontinuerlige forventninger om forbedringer og effektivisering i offentlig sektor. I Forsvaret materialiseres dette bl.a. gjennom interne ressursfrigjøringstiltak fastsatt i langtidsplanen for 2009–2012 og de årlige budsjettene. Hensikten med ressursfrigjøringstiltakene er å bedre kostnadseffektiviteten i forsvarssektoren, dvs. produsere det samme (output) til en lavere kostnad (input). Mangelen på gode outputmål gjør det imidlertid vanskelig å vurdere kostnadseffektiviteten i ulike deler av Forsvaret, og mange av tiltakene har derfor en karakter som ligner rene kostnadskutt. Dette understreker nødvendigheten av en systematisk tilnærming til kostnadseffektivisering. Måling og analyse av produktiviteten i Forsvaret innebærer slik vi ser det å kunne svare på tre kjernespørsmål: Hva produseres, hva koster det, og kan det gjøres bedre? Denne rapporten presenterer et rammeverk for produktivitetsmålinger i Forsvaret. Produktivitet defineres som forholdet mellom produksjon (output) og ressursbruk (input). Gjennom modellering av output og input for ulike enheter i Forsvaret viser vi at produktivitetsmålinger er teoretisk mulig i denne sektoren. Modellen legger vekt på at både kvantitet og kvalitet i produksjonen skal synliggjøres. Videre dokumenterer vi gjennom en pilotstudie hvordan modellen kan tas et steg videre, og konkretiseres for enheter innenfor alle forsvarsgrener og en rekke ulike virksomhetsområder. Produktivitetsmålinger i Forsvaret kan således også gjennomføres i praksis. Usikkerheten heftet ved resultatene av målingene er imidlertid betydelig, bl.a. med bakgrunn i varierende tilgjengelighet og kvalitet på data. I gjennomføring av målinger vil en være avhengig av et hensiktsmessig system som sikrer tilstrekkelig og rutinemessig datafangst, sammenstilling av data, og jevnlig formidling av resultater fra målingene til et oppdatert styringssystem. Neste steg i arbeidet med produktivitetsmålinger i Forsvaret kan derfor være å få på plass et slikt produktivitetsmålingssystem. Mulige bruksområder for produktivitetsmålinger er store. For det første innebærer målingene en systematisk tilnærming til interneffektivisering ved at det etableres et uttrykk for hva som faktisk produseres i den enkelte enhet i Forsvaret. Videre viser vi hvordan en ved å justere på vektingen av indikatorer i modellen kan gi incentiver til adferd i en ønsket retning. Ved hjelp av eksempler viser vi hvordan en i ressursdialogen kan bruke resultater fra historiske produktivitetsmålinger til å spenne ut mulighetsrommet for hva som kan forventes av output, gitt størrelsen på input. Med målingene har Forsvaret da et verktøy for å kunne påvirke innretning, ambisjonsnivå, og resultatkrav for enhetene.