Produktivitetsmålinger i Forsvaret - eksperimentell modell for prioriteringseffektivitet

Effektivitet handler om å gjøre tingene riktig og å gjøre de riktige tingene. Hensikten med denne rapporten er å presentere en metode som kan brukes til å vurdere om Forsvaret gjør de riktige tingene, altså om Forsvaret prioriterer effektivt. På årlig basis ligger forsvarsstrukturen fast, og styringsrommet begrenser seg gjerne til prioritering av aktivitet mellom ulike avdelinger i Forsvaret. I de årlige og flerårige budsjettsyklusene er beslutningstagerne avhengig av styringsinformasjon for å kunne vurdere om prioritert aktivitet vil gi ønsket effekt for Forsvaret i sin helhet. Innspill til prioriteringer fra driftsenhetene i Forsvaret vil imidlertid være preget av subjektive forhold og interesser. Metoden for prioriteringeffektivitet som presenteres i denne rapporten, kan brukes til å supplere styringsinformasjonen i Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet med prioriteringslister for opp- og nedtrekk i bevilgninger. Denne styringsinformasjonen kan gjøre det enklere for beslutningstagerne å gjennomføre reelle prioriteringer. Modellen for prioriteringseffektivitet består av tre delproblemer. Dette er de tre sammenhengene beslutningstagerne trenger kunnskap om for å kunne prioritere effektivt. Den første sammenhengen er mellom ressursbruk og resultater i Forsvarets avdelinger. Kunnskap om dette forholdet finner vi gjennom produktivitetsmålinger i Forsvaret. Sammenhengen mellom resultater eller output i avdelingene og realiseringen av Forsvarets oppgaver, er det andre delproblemet i modellen. Ved å operasjonalisere oppgavene gjennom scenarier, kan vi gjenbruke kravene til kapabiliteter og kapasiteter fra scenariobasert langtidsplanlegging for å finne nødvendige sammenhenger i denne delen av modellen. De to første delene av modellen bygger således på etablerte metoder i forsvarssektoren. For å kunne prioritere med bakgrunn i Forsvarets helhet, må de operasjonaliserte forsvarsoppgavene kunne rangeres. Den tredje delen av modellen brukes derfor til å estimere beslutningstagernes preferanser for de overordnede oppgavene. For å vise modellens mange bruksområder stiller vi opp en fiktiv forsvarsstruktur som modellen brukes på. Eksemplene på bruk viser også hvordan modellens resultater beregnes og hvilke forutsetninger som ligger bak resultatene. Sammenhengene i modellens tre deler er ikke ukompliserte, og det vil være flere måter å modellere slike komplekse sammenhenger på. Modellen i denne rapporten vil kreve videre operasjonalisering før den kan implementeres i Forsvaret. Vi kaller derfor vår modell for eksperimentell. Avslutningsvis kommer vi med en anbefaling for hvordan modellen kan videreutvikles og implementeres i forsvarssektoren på sikt.