Possible effects of the 2003 invasion of Iraq on the nuclear programs in Iran, North Korea and Libya

I 2003 tok atomprogrammene i Nord-Korea, Iran og Libya en uventet vending; Nord-Korea forlot Ikkespredningsavtalen, Iran stanset deler av sitt atomprogram og signerte Tilleggsprotokollen; mens Libya bestemte seg for å kansellere hele atomprogrammet. Det er interessant at alle programmene tok denne vendingen innenfor det samme året som Irak ble invadert grunnet påstander om utvikling av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. Rapporten omhandler den mulige effekten invasjonen av Irak hadde på de tre atomprogrammene, og i hvilken grad utfallet kan la seg forklare av invasjonen. I tillegg diskuteres mulige effekter på den videre utviklingen av Irans og Nord-Koreas atomprogram fra 2003 til 2013. Konklusjonene i rapporten er primært basert på realismen, som en teoretisk skoleretning innen internasjonale relasjoner, hvilket betyr at oppførselen til de stater rapporten omhandler vil bli analysert gjennom deres handlinger framfor interne faktorer. Liberalismen og sosialkonstruktivismen brukes som støtte. • Irans avgjørelse om å suspendere anrikningen av uran den 8. desember 2003, samt avgjørelsen om å signere Tilleggsprotokollen den 18. desember 2003 skyldes primært sett effekten av Irak-invasjonen. Trusselen mulige sanksjoner utgjorde, samt troen på at suspensjonen av anrikning bare ville være midlertidig var også viktige påvirkningsfaktorer. Denne perioden kan forklares best gjennom realismen. Avgjørelsen om å fortsette anrikningen, og dermed også atomprogrammet, ble påvirket av valget av ny president i 2005 og det faktum at Iran forsto at man på den andre siden av forhandlingsbordet ville ha en permanent stans. Denne perioden kan forklares best ut fra sosialkonstruktivismen. • Nord-Koreas avgjørelse om å trekke seg fra Ikkespredningsavtalen var grunnet det presset som bygde seg opp i forkant av Irak-invasjonen, men også kollapsen av Agreed Framework, og Bush-administrasjonens tilnærming. Nord-Koreas avgjørelse om å utvikle kjernevåpen er basert på en strategi hvor kjernevåpenprogrammet brukes som brekkstang for å tvinge fram forhandlinger som kan skaffe regimet fordeler i form av belønning. Nord-Koreas handlinger kan forklares ut fra realismen. • Libyas avgjørelse om å avslutte sitt atomprogram skyldes effekten av alle sanksjonene landet var utsatt for, avsløringen av A.Q. Khan-nettverket, Lockerbie-forhandlingene, samt at regimet forsto at det kunne beholde makten likevel. Libyas handlinger kan forklares ut fra realismen. Når denne rapporten utgis er det fremdeles usikkert om Irans atomprogram er for kjernevåpen eller for kjernekraft, om de pågående forhandlinger mellom Iran og P5+1 vil resultere i en permanent avtale, og om Nord-Korea vil utføre flere prøvesprengninger eller missiltester.