Peacekeeping and the modernized Russian armed forces

Siden Sovjetunionens sammenbrudd har militærreform stått sentralt på den politiske agendaen i Kreml. Militærreformens uttalte siktemål har vært å omskape mobiliseringsforsvaret til et moderne forsvar med de strukturelementer som er nødvendige for å møte samtidens trusler og utfordringer. De elementene som er nødvendige for moderne krigføring er i mange instanser også de som trengs for å gjennomføre fredsbevarende operasjoner. Moderniseringen av det russiske forsvaret vil kunne gjøre det bedre rustet til å gjennomføre slike operasjoner i fremtiden. Dette åpner interessante perspektiver for russisk-vestlig samarbeid innen fredsbevaring. Likevel har en dyptgående reform av det russiske forsvaret ikke blitt gjennomført. Forsøk på en slik reform er blitt stanset, enten av mangel på midler eller manglende politisk vilje, eller av motstand fra militære ledere.

Den moderniseringen av det russiske forsvaret som foregår i dag består av små skritt, heller enn den altomfattende reformen som anses som nødvendig for å rekonstruere Russlands væpnede styrker til å bli et moderne forsvar. Men også de små skritt som tas vil gjøre en forskjell, og etter hvert som forsvarsbudsjettene øker i Russland begynner moderne russiske kapasiteter å ta form. De strukturelementene det i dag satses på i Russland blir utviklet i relativt raskt tempo, og disse kan deployeres internasjonalt. Russiske væpnede styrker har allerede bred erfaring fra fredsbevaring, i SUS-området så vel som i NATO- og FN-operasjoner. Det er særlig operasjonene i SUS-området som har hatt innvirkning på den russiske forståelsen av konseptet fredsbevaring. Til tross for at noen av disse erfaringene skiller seg substansielt fra tradisjonelle FN-operasjoner, har russiske fredsoperasjoner og FN-operasjoner blitt stadig mer like etter som årene har gått og fredsbevaring tidvis kan begynne å minne om høy-intensitets operasjoner.

Den russiske tradisjonen for ”fredsbevaring med muskler” er i denne forbindelse av en viss relevans. I tillegg til den allerede eksisterende 15. motoriserte infanteribrigade satt av til fredsbevarende oppdrag, utvikler Russland nå større kapasiteter innrettet mot moderne krigføring. Disse kapasitetene består i hovedsak av 92 avdelinger som skal være på permanent stridsberedskap. Dette er en meget verdifull kapasitet som også kan settes inn i fredsbevarende operasjoner, om nødvendig på kort varsel. For at en slik deployering skal finne sted, må det politiske og militære lederskapet i Russland se en egeninteresse i å delta i slike operasjoner. Videre må det gjennomføres til dels radikale reformer av personellsystemet i det russiske forsvaret, for det er dette som i dag synes å utgjøre det største hinderet for utviklingen av et moderne forsvar. Bare da vil det russiske forsvaret bli virkelig moderne, og i stand til å møte samtidens trusler og utfordringer.