Overvåkning av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune - resultater for 2014

FFI-Rapport 2016

Om publikasjonen

Rapportnummer

2015/01659

ISBN

978-82-464-2659-4

Format

PDF-dokument

Størrelse

6.2 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen
Ida Vaa Johnsen
I Øyradalen sørøst for Lærdal sentrum ligger et demoleringsfelt, der Forsvaret sprenger og tilintetgjør ulike typer ammunisjon. Dette området ble etablert i 1976 og har siden dette vært benyttet av Forsvaret. For å overvåke konsentrasjonen av tungmetaller i dette området, ble det i 1991 startet et program for prøvetaking og analyse av tungmetaller i jord. I 2008 foretok Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en gjennomgang av dataene fra denne overvåkningen og anbefalte noen justeringer av programmet. I tillegg til demoleringsfeltet i Øyradalen er det et anlegg for destruksjon av krutt og småkaliberammunisjon i Tønjumdalen. Destruksjonen av denne typen ammunisjon foregår i en forbrenningsovn med tilknyttet renseanlegg. I dette området har det vært tatt prøver enkelte år for å overvåke forurensning av tungmetaller. FFI anbefalte i 2008 at også dette området inkluderes i en årlig prøvetaking tilsvarende det som foretas i Øyradalen. Resultater fra prøver tatt i 2014 fra både Øyradalen og Tønjumdalen er presentert i denne rapporten. Konsentrasjonen av kobber i demoleringsfeltet i Øyradalen er forhøyet. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av kobber var på 1080 mg/kg. Denne konsentrasjonen er noe høyere enn det som har blitt observert tidligere år, men dette skyldes en enkeltprøve som sannsynligvis inneholder kobberfragmenter. Det var også et noe forhøyet nivå av bly og sink, mens konsentrasjonen av de andre målte metallene var på bakgrunnsnivå. Konsentrasjonen av andre metaller enn kobber i demoleringsfeltet har ikke endret seg vesentlig i løpet av det siste året. Konsentrasjonen av de målte metallene ligger innenfor de krav som myndighetene har satt til friluftsområder. På grunn av et forhøyet nivå av kobber i demoleringsområdet, egner ikke området seg for beitedyr. I Nivla var konsentrasjonen av kobber over den økologiske grenseverdien ved to prøvepunkter, mens konsentrasjonen av bly oversteg grenseverdien i Vanndirektivet ved ett prøvepunkt. Fordi forurensingen er svært lokal, anses det som lite sannsynlig at kobbernivået i Nivla har effekt på vannlevende organismer, men det kan ikke utelukkes. I Tønjumdalen ble det registrert et noe forhøyet nivå av bly i nærområdet til destruksjonsanlegget, mens konsentrasjonen av de andre målte metallene var tilsvarende det som naturlig kan forventes i området. Det har ikke vært noen vesentlig endring av blykonsentrasjonen i grunnen rundt destruksjonsanlegget det siste året. Forurensningsnivået av ammunisjonsrelaterte metaller i grunnen rundt destruksjonsanlegget vil ikke utgjøre noen helserelatert risiko, og det vurderes at forurensningsnivået heller ikke utgjør noen risiko for beitedyr. Nivået av metaller i Kuvella var under det en vil forvente skal gi effekter på vannlevende organismer eller utgjøre en helserisiko.

Nylig publisert