Overvåkning av tungmetallforurensning ved Forsvarets destruksjonsanlegg for ammunisjon i Lærdal kommune - resultater for 2014
Om publikasjonen
Rapportnummer
2015/01659
ISBN
978-82-464-2659-4
Format
PDF-dokument
Størrelse
6.2 MB
Språk
Norsk
I Øyradalen sørøst for Lærdal sentrum ligger et demoleringsfelt, der Forsvaret sprenger og
tilintetgjør ulike typer ammunisjon. Dette området ble etablert i 1976 og har siden dette vært
benyttet av Forsvaret. For å overvåke konsentrasjonen av tungmetaller i dette området, ble det i
1991 startet et program for prøvetaking og analyse av tungmetaller i jord. I 2008 foretok
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en gjennomgang av dataene fra denne overvåkningen og
anbefalte noen justeringer av programmet.
I tillegg til demoleringsfeltet i Øyradalen er det et anlegg for destruksjon av krutt og småkaliberammunisjon
i Tønjumdalen. Destruksjonen av denne typen ammunisjon foregår i en
forbrenningsovn med tilknyttet renseanlegg. I dette området har det vært tatt prøver enkelte år for
å overvåke forurensning av tungmetaller. FFI anbefalte i 2008 at også dette området inkluderes i
en årlig prøvetaking tilsvarende det som foretas i Øyradalen.
Resultater fra prøver tatt i 2014 fra både Øyradalen og Tønjumdalen er presentert i denne
rapporten.
Konsentrasjonen av kobber i demoleringsfeltet i Øyradalen er forhøyet. Den gjennomsnittlige
konsentrasjonen av kobber var på 1080 mg/kg. Denne konsentrasjonen er noe høyere enn det som
har blitt observert tidligere år, men dette skyldes en enkeltprøve som sannsynligvis inneholder
kobberfragmenter. Det var også et noe forhøyet nivå av bly og sink, mens konsentrasjonen av de
andre målte metallene var på bakgrunnsnivå. Konsentrasjonen av andre metaller enn kobber i
demoleringsfeltet har ikke endret seg vesentlig i løpet av det siste året. Konsentrasjonen av de
målte metallene ligger innenfor de krav som myndighetene har satt til friluftsområder. På grunn
av et forhøyet nivå av kobber i demoleringsområdet, egner ikke området seg for beitedyr. I Nivla
var konsentrasjonen av kobber over den økologiske grenseverdien ved to prøvepunkter, mens
konsentrasjonen av bly oversteg grenseverdien i Vanndirektivet ved ett prøvepunkt. Fordi
forurensingen er svært lokal, anses det som lite sannsynlig at kobbernivået i Nivla har effekt på
vannlevende organismer, men det kan ikke utelukkes.
I Tønjumdalen ble det registrert et noe forhøyet nivå av bly i nærområdet til destruksjonsanlegget,
mens konsentrasjonen av de andre målte metallene var tilsvarende det som naturlig kan forventes
i området. Det har ikke vært noen vesentlig endring av blykonsentrasjonen i grunnen rundt
destruksjonsanlegget det siste året. Forurensningsnivået av ammunisjonsrelaterte metaller i
grunnen rundt destruksjonsanlegget vil ikke utgjøre noen helserelatert risiko, og det vurderes at
forurensningsnivået heller ikke utgjør noen risiko for beitedyr. Nivået av metaller i Kuvella var
under det en vil forvente skal gi effekter på vannlevende organismer eller utgjøre en helserisiko.