Overvåking av sauer på Leksdal skyte- og øvingsfelt

Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) inneholder metallforurensinger som bly (Pb) og kobber (Cu) fra ammunisjonsrester. Norske SØF er sjelden inngjerdet og kan derfor være en del av utmarksbeitet for dyr fra nærliggende gårder. I denne studien ble sauer som beiter i Leksdal SØF overvåket for å få mer kunnskap om beitemønsteret. Sauene ble overvåket ved at en del av dem ble merket med GPS. I tillegg ble det satt opp viltkameraer på noen utvalgte områder, som tok bilder og film når sauene beveget seg foran dem. Deler av tre baner (bane R, J og U) ble valgt ut til overvåking. Det ble samlet jord-, gress- og avføringsprøver fra de overvåkede skytebanene, og det ble også hentet jord og gress fra et referanseområde utenfor skytefeltet. Disse prøvene ble hentet inn ved hjelp av en såkalt «multi increment sampling»-metode. Leverprøver fra lam som beitet i og utenfor skytefeltet ble også innhentet etter slakting. Jordprøvene ble tørket, siktet, knust, oppsluttet og analysert med ICP MS (inductively coupled plasma mass spectrometry). Gresset, leveren og avføringen ble behandlet på tilsvarende måte, med unntak av siktingen. Halvparten av gresset ble i tillegg vasket før tørking. Ut i fra dataene ble jordinntaksraten til sauene beregnet ved å sammenlikne titaninnholdet i jorden og avføringen. En teoretisk inntatt dose kobber og bly, både kronisk og akutt, ble beregnet ved hjelp av jordinntaksraten, værdata og data funnet ved GPS-målinger. Kobber/molybdenforholdet i plantene ble også beregnet da dette kan ha innvirkning på risikoen for at sauene forgiftes av kobber. Det ble også beregnet akkumulasjonsrate for kobber og bly i gresset. Metallkonsentrasjonen i jorden fra bane J var lavest (Cu-42 mg/kg, Pb-41 mg/kg), mens metallkonsentrasjonen i jorden fra bane R var høyest (Cu-580 mg/kg, Pb-7189 mg/kg). Bane U hadde en metallkonsentrasjon mellom disse (Cu-279 mg/kg, Pb-347 mg/kg). Alt gresset hadde lav metallkonsentrasjon, med unntak av det vaskede gresset fra bane R. Med unntak av den ene prøven på bane R var det liten forskjell i metallkonsentrasjonen i vasket og uvasket gress. Det var også liten forskjell i metallkonsentrasjonen i gresset fra de forskjellige banene. Det ble funnet et noe høyt kobber/molybden-forhold på bane R (18) og U (32), noe som kan øke opptak av kobber i sau. Jordspisingsraten som ble beregnet, var svært lav (<1 %). Det ble funnet liten risiko for kronisk kobber- og blyforgiftning av dyrene som beitet på banene. Ved sammenhengende beiting i 14 dager på den mest forurensede banen (bane R), viste beregningene at eksponeringen for kobber kan medføre akutte effekter. Men resultatene fra kamera- og GPS-overvåkningen viser at dette er svært usannsynlig- ingen sauer beiter kun på et område i lenger perioder. Blykonsentrasjonen var tilnærmet null i leveren hos alle lammene. Kobberkonsentrasjonen var i en del tilfeller høyere enn det som anses som normalt, men ingen hadde tegn til forgiftning. Dette kan skyldes et høyt Cu/Mo-forhold i kosten. Lammene som beitet inne på skytefeltet, hadde for øvrig signifikant lavere kobberkonsentrasjon i leveren enn lammene som beitet andre steder. Det kan derfor konkluderes med at det ikke er større risiko for metallforgiftning ved beiting inne på Leksdal SØF i forhold til beiting på andre områder i nærheten. Ut ifra de overvåkningsdataene som er samlet i denne studien, kan det se ut som om sauer ikke tiltrekkes av områder som er forurenset av metaller. Det ser for øvrig heller ikke ut til at de misliker å beite på slike områder.