Operational METOC models at Norwegian Meteorological Institute (met.no)

Numeriske varslingsmodeller er en svært viktig del av tjenestene til Meteorologisk institutt (met.no), som er Forsvarets leverandør av vær- og oseanografiske tjenester. I denne rapporten ønsker vi å vise frem det store spekter av varslingsparametre som er tilgjengelig for Forsvaret fra disse modellene. Dette danner grunnlaget for utvikling av nye tjenester til beste for Forsvaret. METOC prosjektene ved FFI har siden 2002 vært bindeleddet mellom met.no og FFI. Sammen med forsvarets representanter – i første rekke METOC avdelingen ved KNM Tordenskjold – har FFI vært rådspurt om hvilke geografiske områder og egenskaper Meteorologisk institutt (met.no) skal prioritere i sitt arbeid med varslingsmodeller. I blant møter vi spørsmålet om hvorfor det er riktig å prioritere kostbar modellutviking nasjonalt når vi samtidig har tilgang til gode varslingsprodukter fra våre allierte. Selvsagt skal vi benytte gode tilbud fra våre allierte, men det er likevel behov for en nasjonal kapasitet: • Ingen andre nasjoner har samme erfaring med værvarsling for ”våre” områder som Meteorologisk institutt – eller har samme egeninteresse for å løse denne oppgaven. • Andre nasjoners tjenester kan ikke gi samme servicegrad som meteorologisk institutt når det gjelder å utvikle nye tjenester spesialtilpasset Forsvarets behov og sette disse i drift på kort varsel. • Meteorologisk institutt har forpliktet seg til å bygge opp kapasitet til å sette i drift modellkjøringer for hvor som helst i verden på kort varsel. Slik kapasitet er en viktig del av våre forpliktelser i internasjonale operasjoner. • Forskning og utvikling er en integrert del av en moderne værvarslingstjeneste. Uten kontinuerlig FoU-innsats vil tjenestene raskt bli akterutseilt og utdaterte. • Uavhengig av Forsvaret så vil Meteorologisk institutt løse sitt oppdrag for det sivile samfunn med intensiv bruk av varslingsmodeller. Tilgjengelig regnekraft gjør at man i oppsettet for en modell må velge mellom detaljert oppløsning for et lite geografisk område eller større område, men grovere oppløsning. Dermed blir det naturlig å kjøre en grovmasket atmosfæremodell for å dekke Atlanterhavet, Europa og Arktis og finere modeller som dekker mindre områder, for eksempel Skandinavia med 4 km (Hirlam4, UM4) og luftrommet nær Værnes med 1 km oppløsning (UM1). Tilsvarende oppdeling har man i bølge- og havmodellene. For det videre arbeidet vil vi spesielt trekke frem arbeidet med data assimilasjon i oseanografiske modeller og infrastruktur for METOC data. Videre fremover vil økt regnekraft og generell videreutvikling gjøre at modellene nevnt her erstattes av mer detaljerte og bedre modeller. Rapportens øyeblikksbilde per desember 2008 vil derfor relativt fort bli utdatert på en del tekniske detaljer. Rapporten har likevel relevans fordi den gir en oversikt over spennvidden i modelltyper og hvilke datatyper som tilbys. Vi vil også trekke frem at alle modeller har sine sterke og svake sider. For eksempel burde det være rett frem å lage varsling av sikt basert på fuktighetsvarsel fra modellene – men her er presisjonen ennå ikke god nok.