"Nytt vindu for læring" fra ildsjeler til strategisk satsing i Forsvaret

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i samarbeid med Forsvarets høgskole (FHS) gjennomført en større spørreundersøkelse blant ansatte og studenter ved Forsvarets skoler. Hensikten var å se nærmere på hvor systematisk skolene jobbet med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen. I rapporten presenteres et teoretisk rammeverk for strategisk bruk av teknologi, hvor sammenhengen mellom sannsynlighet for gevinstrealisering ved bruk av IKT og omstillingsgrad blir diskutert i lys av relevant empiri. Med den pågående utdanningsreformen i Forsvaret er det nå planer må legges for å sikre at god læring kan produseres på flere måter og på flere plattformer. Overordnet viste resultatene at digitale løsninger ikke blir systematisk utnyttet. Enkeltvis har skolene visjoner og ønsker om å styrke digitalisering av undervisningen, men det finnes ingen omforente ledelsesforankrete visjoner for gjennomføring i praksis. Resultatene viste et behov for økt digital kompetanse. Det er vanskelig å utnytte digitale verktøy i undervisningen på en effektiv måte dersom en verken kjenner til potensialet eller hvordan verktøyet skal benyttes. Skolene må bevege seg bort fra en tilfeldig ildsjel-praksis mot en systematisk digital praksis. Det betyr at digitalt utviklingsarbeid må inngå i den nye høgskolens planverk tidlig i utviklingsarbeidet. Rapporten har tre kritiske faktorer som ses på som nødvendige for at Forsvarets nye høgskole skal gå fra ildsjel-praksis til strategisk satsing. Den første faktoren er at digitalisering handler om ledelse og organisatorisk omstilling. Det er kritisk at digitaliseringen eies av ledelsen. Toppledelsen og de lokale ledergruppene må ha et omforent strategisk perspektiv på digitaliseringen, i tillegg til å være involvert og engasjert. Det må være tydelighet og enighet om hvilken digitaliseringsstrategi høgskolen skal ha, og om hvilke muligheter IKT kan gi for alternative organiseringer og undervisningsmodeller. Ikke minst gjelder det spørsmålet om hvordan digitaliseringen skal gjennomføres i praksis. Digitaliseringen vil påvirke organisasjonen på flere plan og må eies der endringen skjer. Den andre kritiske faktoren er digital kompetanse. Høgskolen må vektlegge digital kompetanse som en strategisk ressurs ved at ansatte har både kunnskaper om og ferdigheter i teknologiens muligheter. En suksessfaktor er forståelse av teknologiens nytteverdi. Holdninger til teknologi er en del av den digitale kompetansen, og høgskolen må arbeide med innstillingen og viljen til bruk av digitale verktøy og oppmerksomheten rundt det. Det må også eksistere en omforent ansvarsog lojalitetsfølelse for bruken av digitale verktøy ved studiestedene. Den tredje kritiske faktoren er det vi i rapporten kaller strukturert fleksibilitet. Skal deler av undervisningen flyttes over på nett, kreves det at undervisningspersonell setter rammer (struktur) og følger opp studentene via for eksempel tester underveis og nettveiledning. Videre bør det være rom for fleksibilitet. Det bør gis muligheter for å tenke nytt, prøve og feile, og det bør være insentiver for undervisningspersonell som er innovative og tar i bruk et større spekter av digitale løsninger.