Ny struktur, hva med ny kultur? - pilotstudie av Ordning for militært tilsatte (OMT)

Denne rapporten er en pilotstudie på to måter: vi har utforsket et nytt tema og har metodisk jobbet på en ny måte. Ordning for militært tilsatte (OMT) startet implementeringen i januar 2016, og dermed var det svært få empiriske studier av ordningen. Vårt empiriske utgangspunkt er 10 krigsskolekadetters bacheloroppgaver. Vinteren 2015–2016 var det mange diskusjoner om denne nye personellstrukturen. Svært få av disse tok utgangspunkt i hva overgangen fra enhetsbefalsordningen til innføring av offiserer (officers, OF) og spesialister (other ranks, OR) vil kunne innebære i hverdagen for unge, nyutdannede ledere på de laveste nivåene. Vi utfordret kadetter fra kull Linge til å skrive om “OMT og kultur”. Kollokviearbeid med kadettene og deres skriftlige oppgaver er utgangspunktet for denne rapporten. Kull Linge, som ble uteksaminert fra Krigsskolen våren 2016, var på mange måter et særegent kull. De startet sin krigsskoleutdanning under enhetsbefalsordningen, men skal utøve sine roller og funksjoner i en militær organisasjon som er nokså annerledes enn da de satte seg på skolebenken. Oppgavene deres er dermed et “tidsvitne”. Beskrivelser og diskusjoner er forankret i deres forsøk på å få kartet til å passe et gjenstridig terreng: teorier, modeller og metoder de hadde lært gjennom profesjonsutdanningen var forankret i enhetsbefalsordningen, og ikke tilpasset den nye personellstrukturen. Kadettenes fokus er offiserrollen og troppssjefen – altså den rollen de selv skal tiltre etter endt utdanning. De har metodisk og teoretisk skrevet om svært ulike tema: fra identitet som offiserer, motivasjon og insentiver for å redusere turnover på taktisk nivå og bygging av samhold og tillit, til maktallokering, diskusjoner av hva kompetanse egentlig er og hva dette betyr for lederskap i den nye strukturen. Kadettenes oppgaver belyser mangfoldet i hva de anser for løsninger og utfordringer på troppsnivå. Men, bacheloroppgavene er ikke nødvendigvis balanserte fremstillinger av OMT, og spesialistkorpset er viet lite oppmerksomhet. Denne rapporten har altså ikke én hypotese eller grand theory som beskrives og diskuteres med en stemme gjennom hele teksten – det er en kakofoni av innsikter og meninger. Vi har søkt å fremstille mest mulig i tråd med kadettenes intensjoner, problemstillinger og de bacheloroppgavene de skrev. Vi ikke har forsøkt å glatte over, omskrive eller moderere motsetninger, men presenterer ideer til noen av Hærens fremtidige ledere. Alle kapitler med overskriften Om er presentasjoner av kadettenes oppgaver. Dermed er denne rapporten tekstlig noe annerledes enn de fleste FFI-rapporter – språklig er teksten preget av “noe ujevnt trav”. Delingen av militærkorpset har satt de tradisjonelle diskursene og praksisene i Forsvaret under press – eller snarere forhandling, fortolkning, men også fortvilelse og forlystelse. Denne rapporten diskuterer kulturelle endringer i Hæren med “troppssjefens briller”.