Not focussing on whether it's a spout or a handle : an anthropological study on even gender balance among conscripts in a Norwegian Air Force battalion

Fra august 2014 og frem til juni 2016 gjennomførte Luftforsvaret et eksperiment hvor de valgte ut Luftvernbataljonen på Ørland flystasjon som avdeling. Ved å kalle inn til førstegangstjeneste med 50 % kvinner og 50 % menn, ønsket ledelsen å få et inntrykk av hvordan avdelingen ville fungere med helt jevn kjønnsfordeling. Det var forventet at kvinneandelen kunne komme til å gå betraktelig opp etter innføringen av allmenn verneplikt sommeren 2016. Luftvernbataljonen hadde allerede normalt en kvinneandel på over 20 %.

Rapporten er basert på en sosialantropologisk studie der forskeren har fulgt de to kontingentene i eksperimentet. Det er gjennomført flere feltarbeid, deltakende observasjon og over 70 kvalitative intervjuer. Eksemplene som presenteres gjennom empirien illustrerer hvilke mekanismer som spiller inn ved kjønnsjevnhet i en militær avdeling. Det å «passe inn», særlig gjennom humor, er i mange tilfeller en utslagsgivende årsak til trivsel og gjennomføringsevne.

Hvem som «passer inn» bestemmes i denne sammenhengen verken av kjønn eller økonomisk status. I Forsvaret, der alle kler seg likt, bor samme sted og spiser samme mat, kommer personlighetene mer til syne enn i andre situasjoner. Å «passe inn» betyr å både kunne kødde med andre, men også å tåle å bli kødda med selv. Inntrykket er at det er mer akseptert å kødde med etniske minoriteter enn med kjønn. Soldatene snakker mye om å være i stand til å tilpasse seg andre, å være del av et team. En soldat som ikke er sosial med medsoldater «passer ikke inn».

Ingen av informantene i dette utvalget uttrykker at de mener kvinner og menn er helt like. Forskjeller blir gjerne nevnt, men ikke vektlagt, i alle fall sjeldent i negativ forstand. I Luftvernbataljonen kan alle gjøre samme jobb fysisk sett, så det legges ingen vekt på om det er en mann eller en kvinne som utfører den. Alt tyder på at det er personlige egenskaper og ferdigheter som styrer hvem som blir valgt til hvilke oppgaver innen bataljonen.

Disse soldatene som bor og jobber sammen, eksponeres overfor hverandre nærmest 24 timer i døgnet. En slik eksponering fører til større forståelse og høyere toleranse mellom kjønnene, i tillegg til at det reduserer fordommer og seksuell spenning. I Luftvernbataljonen ser vi ingen tegn til dominerende maskulinitetskultur, og det er rapportert om lite eller ingen seksuell trakassering. Bataljonens egne undersøkelser indikerer høy trivselsrate, noe som stemmer godt med inntrykkene fra vårt forskningsmateriale.