Norsk sjømakt 2030 - globale utviklingstrekk

FFI-prosjektet ”Norsk Sjømakt 2030” (Sjømaktprosjektet) har som ambisjon å bidra til å kartlegge faktorer og sammenhenger som kan tenkes å påvirke sjømaktens anvendelse og anvendelighet i et lengre tidsperspektiv, herunder fremveksten av nye globale og/eller nasjonale sikkerhetsutfordringer, endringer i sjømaktens rolle, og utviklingen av nye operasjonsmåter.

Denne rapporten analyser noen av de forholdene som skaper eller påvirker regionale og globale endringsprosesser. Blant driverne vi ser nærmere på er utviklingstrekk innen demografi og urbanisering, den økonomiske globaliseringen, fremveksten av en mer multipolar verden, og ikke minst de globale klimaendringene. Disse driverne er i mange tilfeller gjensidig avhengige av hverandre, og utviklingen av dem har ikke foregått i et politisk vakuum. Både den teknologiske utviklingen og fremveksten av en liberal ideologi på global basis har for eksempel virket retningsgivende på globaliseringen.

Denne rapporten har derfor som ambisjon ”å se inn i framtiden”, men ikke å ”spå” om den. Rapporten omtaler en rekke globale fenomener som blir behandlet innenfor tre separate, men likevel gjensidig avhengige saksområder som demografi, globalisert økonomi, og klima og miljø.

Den demografiske utviklingen peker i retning av at den globale befolkningsøkningen ikke vil avta på lenge ennå, og migrasjonen til Europa vil fortsatt øke godt hjulpet av de pågående globaliseringsprosessene. Uro og konflikter vil kunne følge av dette både lokalt og regionalt. Eldrebølgen og befolkningsnedgangen i industrilandene bidrar til at disse vil miste sin relative økonomiske styrke og det økonomiske og deler av det politiske tyngdepunktet forskyves østover til Asia.

Økonomisk makt kommer til å flytte seg fra de tradisjonelle aktørene (USA, EU, Japan) til de såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Samtidig vil oppfattelse av politisk, sosial og økonomisk ulikhet gi grobunn for økt ustabilitet og sosiale spenninger. Det kan også være starten på konfliktsituasjoner. I de områdene der religiøs tilhørighet er viktigere enn nasjonal identitet kan radikalisering utvikle seg og ende med terroraktivitet. Ideologi og kultur vil derfor være en vesentlig drivkraft bak konflikt i det 21. århundre. Økt velstand og befolkningsøkningen i verden skaper dessuten press på energi- og naturressursene. Dette vil isolert sett øke faren for mellomstatlige konflikter. En økning i BNP kommer til å medføre at mindre- og mellomstore land kan få gjenanskaffet og økt sine militære kapasiteter.

Klimaeffektene, ekstremvær og andre naturfenomener vil kunne skape katastrofer i tett bebodde og utviklede kystområder. Klimarelaterte endringer i naturmiljøet, eksempelvis i Afrika sør for Sahara, vil kunne forsterke spenninger innen og mellom stater, føre til økt migrasjon og gi grobunn for fremvekst av radikale politiske krefter. Norges nærområder i nord vil også påvirkes av klimaendringene. Etter hvert som temperaturen øker og isen i Polhavet smelter, vil det industrielle og kommersielle aktivitetsnivået i Arktis trolig øke i omfang, og det samme vil omverdenens interesse for regionen. Dette innebærer at kyststatenes rettigheter og handlefrihet kan bli satt under press.