Norges sikkerhetstilstand – en årsaksanalyse av mangelfull forebyggende sikkerhet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har i en årrekke rapportert at Norges sikkerhetstilstand er lite tilfredsstillende, og i de senere år har gapet mellom truslene vi står overfor og tiltakene som er ment å beskytte oss mot dem økt. Denne rapporten kartlegger og vurderer årsakene til at norske virksomheter ikke ivaretar den forebyggende sikkerheten på en tilfredsstillende måte. En bedre forståelse av årsakene kan bidra til å styrke virksomhetenes oppfølging av eget sikkerhetsarbeid, og derav samfunnets totale evne til å oppdage og reagere på sårbarheter og sikkerhetstruende hendelser. Det har blitt gjennomført en håndfull delanalyser, designet for å ta høyde for at årsaker konseptualiseres og presenteres ulikt i forskjellige kretser. Eksempelvis, den faglige debatten om det forebyggende sikkerhetsarbeidet kan tenkes å avvike fra den allmenntilgjengelige debatten i media. Viktige kilder inkluderer NSMs rapporter om sikkerhetstilstanden, og et utvalg av tilsynsrapporter som beskriver avvik og observasjoner NSM har avdekket gjennom sin tilsynsvirksomhet. Prosjektets medarbeidere har også deltatt på tilsyn som observatører for å samle inn empiri til denne studien. I tillegg har vi gjennomført intervjuer med relevante aktører. Det har videre blitt gjennomført en medieanalyse av i overkant av 200 nyhetssaker for å fange opp mediedebatten rundt forebyggende sikkerhet. Til slutt har det blitt gjennomført en analyse av forholdet mellom sektorovergripende lovgivning for forebyggende sikkerhet (sikkerhetsloven) og sektorspesifikt lovverk innen samme tema. Som metodisk fremgangsmåte har dokumentanalyse og kvalitativ innholdsanalyse blitt benyttet i de totalt fem delanalysene. For å bedre det forebyggende sikkerhetsarbeidet på en helhetlig og hensiktsmessig måte må norske virksomheter arbeide både kortsiktig og langsiktig med å bedre sikkerheten. På den ene siden bør det fokuseres på det området hvor vi faktisk kan utgjøre en forskjell på kort sikt. Eksempelvis bør det fokuseres mer på dokumentasjon av det forebyggende sikkerhetsarbeidet, for å sikre etterprøvbarhet og bevare kontinuiteten i sikkerhetsarbeidet når kritisk sikkerhetspersonell skiftes ut. Det bør også innarbeides bedre rutiner for rapportering og håndtering av sikkerhetstruende hendelser, gjennomføres øvelser innen forebyggende sikkerhet, arbeides for å øke ansattes forståelse om viktigheten av sikkerhetsklarering og autorisasjonssamtaler, og utvikle rutiner for å sikre kontinuerlig kontrollaktivitet i virksomheten. Slike tiltak kan på kort sikt styrke sikkerhetstilstanden i de fleste virksomheter underlagt sikkerhetsloven. Samtidig må det arbeides langsiktig med å rette opp i fundamentale årsaker, som for eksempel å bedre «sikkerhetskulturen» i virksomheten. Men det ligger i selve begrepet «kultur» at dette ikke er noe som kan endres raskt på. Ledere må engasjere seg mer i sikkerhetsarbeidet og ha tettere dialog med sikkerhetsorganisasjonen. Dette er helt avgjørende for å sikre at det bevilges ressurser som tar høyde for det aktuelle risikobildet. Økt fokus på sikkerhet på ledelsesnivå kan dessuten bidra positivt ved å øke sikkerhetsbevisstheten i virksomheten totalt sett. Det sentrale fremover blir å se årsakskompleksiteten som en helhet og tillegge alle områdene tilstrekkelig vekt.