Nordisk materiellsamarbeid : muligheter og utfordringer for norsk forsvarsindustri

Forsvarssjefene i de nordiske landene har gjentatte ganger pekt på utfordringene ved å opprett-holde en vedtatt struktur på sikt og understreket betydningen av nordisk samarbeid og de kostnadsbesparelser det kan medføre. Videre har historien vist en rekke eksempler på at det er mulig å oppnå kostnadsbesparelser gjennom samarbeid mellom industri og forsvar når det gjelder forsvarsmateriell. Det er imidlertid betydelige utfordringer knyttet til industrielle sider ved et nordisk materiellsamarbeid – utfordringer som i liten grad er berørt i de utredninger som er gjennomført så langt. Derfor adresserer denne rapporten muligheter og utfordringer for norsk forsvarsindustri ved et forsterket nordisk materiellsamarbeid. Det er også viktig å merke seg det betydelige arbeidet innenfor EU, særlig gjennom EDA, for å styrke det europeiske markedet og europeisk forsvarsindustri. Oppgavene i forbindelse med et forsterket nordisk samarbeid vil inneholde mange av de samme utfordringene en har opplevd i Europa, og vil kunne fasiliteres av den innsats som EU har lagt ned for å fremme europeisk materiellsamarbeid. Vår nasjonale forsvarsindustri utgjør en sentral og strategisk del av vår samlede forsvarskompe-tanse, slik det er uttrykt i St.meld. nr. 38 (2006–2007) og St.prp. nr. 48 (2007–2008). En videre-utvikling av samarbeidet mellom Forsvaret og industrien må, i tillegg til de kostnadsmessige målsettingene, også sikre tilgjengelighet til den kompetansen som Forsvaret trenger for å utføre sine fremtidige oppgaver. Utviklingen innenfor forsvarsindustrien er først og fremst et resultat av de forretningsmessige beslutninger som administrasjonen, styret og eiere i de respektive bedriftene tar. Myndighetene kan i noen grad påvirke utviklingen gjennom de virkemidlene de har til rådighet. Den norske forsvarsindustriens lave eksportandel til andre nordiske land tyder på at det nordiske markedet ikke alene er av tilstrekkelig størrelse til å drive utviklingen av en nordisk industristruktur. Et tettere og mer integrert nordisk forsvarssamarbeid vil kunne føre til spesialisering og arbeids-deling mellom de enkelte nasjonene. Et viktig kostnadsbesparende tiltak vil være identifisering og restrukturering av miljøer som dupliserer hverandre. Etablering av nye strukturer vil derfor kunne innebære en geografisk refordeling av deler av miljøer, hvilket også vil innebære at ikke alle deler av dagens virksomheter vil kunne videreføres. Sammenlignet med dagens situasjon kan den samlede forsvarsevnen bli større enn summen av de enkelte lands bidrag samtidig som det enkelte lands forsvarsevne isolert sett blir redusert. Det vil være nødvendig å inngå et tett samarbeid mellom myndighetene og industrien for å komme frem til omforente løsninger som både vil tjene Forsvaret og styrke det industrielle miljøet. Ambisjonsnivået for et fremtidig nordisk samarbeid vil være avhengig av hvilke oppgaver og aktører som skal inngå i samarbeidet og hvilke mål en setter seg.