Nettverksarkitektur for heterogene mobile taktiske kommunikasjonsnettverk

Fremtidige militære kommunikasjonsnettverk vil trolig i større grad bestå av flere ulike typer radionettverk med ulike egenskaper. Sammenkobling av disse ulike radionettverkene muliggjør bedre utnyttelse og økt robusthet. I senere tid er det foretatt flere initiativ hvor enkeltsystemer slik som Satellite On The Move (SOTM) og Long Term Evolution (LTE) er testet for å gi økt kapasitet til Forsvaret. Disse nettverkene med flere vil være viktige, og vil ha sine fordeler innen hvert sitt enkeltområde i Forsvaret. En konsekvens av slike initiativ er at det i fremtidige operasjoner trolig vil bli mange forskjellige radionettverk for å dekke forskjellige behov. Behov kan være slik som lang rekkevidde, kort tidsforsinkelse, høy kapasitet, og interoperabilitet med andre nasjonale enheter eller nasjoner. Det er derfor ønskelig og viktig at ulike nettverk kan kobles sammen til et felles nettverk. Et sammenkoblet nett som består av forskjellige radioteknologier vil kunne gi tilgjengelighet over avstand, øke den totale tilgjengelige kapasiteten og gjøre kommunikasjonen mer robust mot både vanskelig terreng og jammeforsøk. Prosjektet «Nettverksarkitektur for heterogene mobile taktiske nettverk» har utarbeidet en metode som møter utfordringene ved sammenkobling av militære radionettverk. Forsvaret har, og vil også i fremtiden operere radionettverk med store ulikheter. Eksempler på ulikhet kan være forskjell i datarate fra noen få kilobits per sekund (kbps) til gigabit per sekund (Gbps) eller rekkeviddeforskjeller fra noen få hundre meter til titalls kilometer. En utfordring er å få til riktig avveiing mellom signaleringstrafikken som må gå i disse nettverkene for å opprettholde riktig bilde av topologien til nettverket, og gjenværende kapasitet til radioteknologiene i det sammenkoblede nettverket. Et viktig krav til metoden prosjektet har utarbeidet var at radionettverk med lav kapasitet også skulle kunne være en del av det sammenkoplede felles nettverket, da disse i dag er en av de viktigste radioteknologiene for landstyrker. Radionettverk med lav kapasitet har lang rekkevidde og vil i mange sammenhenger bli brukt som bindeledd mellom nettverk med høyere kapasitet. Et annet krav til metoden var å støtte styring av datatrafikken i nettverket med hensyn på tilgjengelig kapasitet og kvalitet på de forskjellige veiene gjennom nettverket (traffic management). Det er også lagt vekt på muligheten for styring av trafikk basert på operasjonelle behov. Metoden støtter mulighet for å kunne omprioritere bruken av nettverket underveis i en operasjon. Denne rapporten gir en overordnet beskrivelse av fordelene Forsvaret vil ha av å sammenkoble nettverk. Med sammenkoblede nett vil Forsvaret imøtekomme fremtidige behov for robust samhandling over mobile nettverk. Vi skisserer et rammeverk for en søketeknikk som kan skreddersys til å finne veier i nettverket basert på operasjonelle behov og dataflytens krav til tjenestekvalitet. Metoden har en viktig egenskap i å kunne styre mye av signaleringstrafikken vekk fra nettverk med lav kapasitet og tillater dermed at disse nettverkene kan være en del av det sammenkoblede nettverket.