NATO and the changing nature of the transatlantic security community

NATOs rolle som både en politisk og en militær allianse har blitt svekket de seneste årene. Den unilateralistiske dreiningen i amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk, utviklingen av EU i retning av større autonomi i utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, og ”krigen” mot internasjonal terrorisme, har bidratt til å endre grunnlaget for det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet slik vi hittil har kjent det. Mot denne bakgrunn stiller denne rapporten spørsmål ved om de transatlantiske relasjonene fremdeles kan sies å være et sikkerhetsfellesskap. I rapporten understrekes det at sikkerhetsfellesskap innebærer noe mer enn bare stabile forventninger om fredelig konfliktløsning. Et sikkerhetsfellesskap inneholder også felles identiteter, gjensidig svarberedskap og felles normer for atferd. Rapporten understreker at stabile forventninger om fredelig konfliktløsning vil vare ved. Samtidig understreker rapporten at USA og de europeiske allierte ikke i samme grad som før vil betrakte hverandre som naturlige partnere i sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål. Hva vi kan komme til å oppleve er at én eller flere europeiske allierte vil kunne komme til å søke en strategi som kalles ”myk balansering” (”soft balancing”) for å kunne påvirke USAs sikkerhets- og forsvarspolitiske handlingsvalg i tiden fremover.