MilTech report 2012

Teknologiutvikling generelt, og utviklingen innen spesifikt forsvarsrelevante teknologiområder spesielt, er av stor betydning for småstater og kan få avgjørende innflytelse på deres fremtidige forsvar. Det blir dermed viktig for en småstat å følge med på denne utviklingen for å kunne avgjøre hvilke områder som bør prioriteres og følges opp. Hensikten med denne rapporten er derfor å beskrive løpende trender innen relevante teknologiområder og å skissere retningen videre for disse. Den bygger på “Militærteknologiske trender – oversiktsrapport 2004” [1] utgitt under det tidligere FFI-prosjektet ”Teknologi og forsvar etter 2014”, og bør betraktes som et supplement til og oppdatering av det som tidligere har blitt publisert. Rapporten bør sees i lys av den langsiktige utviklingen av Forsvaret, men må ikke oppfattes som en fyllestgjørende oversikt over hva som rører seg på det militærteknologiske feltet i dag. Til det er feltet altfor stort. Vårt hovedmål har vært å beskrive de teknologiske fremskrittene og utfordringene så godt som mulig uten å befatte oss med alle detaljene. Det mest fremtredende trekket ved den teknologiske og operasjonelle utviklingen i dag ligger i kombinasjonen av ny teknologi. Som et eksempel kan nevnes evolusjonen av ubemannede plattformer. I dag fokuseres det hovedsakelig på hva disse plattformene kan benyttes til, ikke så mye på utviklingen av selve plattformene (dog med viktige unntak). Diverse sensorer, våpen og kommunikasjonssystemer har blitt innført og kombinert på disse plattformene etter hvert som de er blitt utviklet, noe som fremdeles er hovedtrenden. Med dette som bakteppe kan noen sentrale teknologitrender identifiseres som følger: a) Utviklingen av nye systemer for fotsoldaten. b) Nye bruksområder for ubemannede systemer i de maritime-, luft- og landbaserte domenene. c) Rombaserte systemer for etterretning, overvåkning, målfølging og målangivelse. d) Områdeovervåkning både under vann, på overflaten, på land og i luften. e) Åpen arkitektur i stridssystemer. f) Styrkebeskyttelse mot irregulære trusler. g) Rask deteksjon av og beskyttelse mot nye typer biologiske og kjemiske stridsmidler. h) Operasjoner i “cyberrommet”. i) Modellering, simulering og spillteknologi. j) Terahertzteknologi. Det forventes at punktene som er nevnt ovenfor, så vel som mange andre, vil stå sentralt i fremtidens styrkeplanlegging og i utviklingen av de militære styrker. Det gjenstår imidlertid å se hvor langt utviklingen vil gå og hvor raskt nye systemer og utstyr vil bli utviklet for og benyttet av militære styrker i reelle operasjoner.