Military strategic aspects of Nordic security environment changes –identifying common Nordic strategic challenges

Studien sammenligner de militær-strategiske utfordringene for de nordiske land. Utfordringene landene står overfor er bemerkelsesverdig like – blant de mest like for noen gitt gruppe av land i verden. For det første mener alle at sikkerhetssituasjonen har forverret seg. Muligheten for et militært angrep har økt, og ikke noe nordisk land er lenger villig til å utelukke det. For det andre inkluderer den forverrede situasjonen en større risiko for at de nordiske land kan bli satt under militært press for å påvirke politikken de fører. For det tredje mener alle nordiske land at sikkerhetssituasjonen har blitt mer kompleks. I tillegg til konvensjonelle militære trusler tror de alle at cyberangrep mot infrastruktur og påvirkningsoperasjoner mot samfunnet nå har blitt en del av de nye sikkerhetsomgivelsene. Alle regner Russland og russiske handlinger siden 2014 som årsaken til at omgivelsene har blitt vanskeligere. Alle nordiske stater prøver nå å øke sin evne til militær avskrekking, og ser mer omfattende nordisk militært samarbeid som en mulig farbar vei til målet. Nordisk samarbeid vil forsterke evnen til militær avskrekking ved (1) å øke de politiske kostnadene for en potensiell militær aggressor; (2) tvinge aggressoren til å møte større antall våpen i lufta, til sjøs og til lands; (3) gi en ekstra utfordring ved muligheten for å støte på ulike våpensystem og (4) støte på ulikheter innen samme våpensystem. Rapporten finner støtte for forklaringen om at drivkraften i nordisk militært samarbeid har forandret seg fra økonomi til sikkerhet. Dette skiftet innebærer også et skifte fra en ovenfra-og-ned-tilnærming til en nedenfra-og-opp-tilnærming mellom de væpnede styrker til de ulike nordiske land. NORDEFCO har nytt godt av denne endringen. Rapporten konkluderer med at nedenfra-og-opp-tilnærmingen er så vellykket fordi den forbedrer sikkerheten, og tar til orde for at NORDEFCO burde fortsette å støtte alle nordiske militære samarbeidsanstrengelser. Til slutt tar rapporten for seg mulige svakheter ved nedenfra-og-opp-tilnærmingen. For det første utelater den behovet for å utvikle kapasiteter for å ta imot alliert støtte i stor målestokk for det nordiske område som ett sammenhengende strategisk rom. Alle nordiske land ser behovet for å utvikle vertslandskapasiteter tilpasset også dette strategiske behovet, men på det praktiske plan skjer alt på nasjonalt nivå. Rapporten skisserer derfor et scenario – å ta imot en amerikansk Marine Expeditionary Force – for å bøte på denne mangelen i planleggingen. Rapporten understreker at de kapasiteter som dette scenarioet krever, uansett er nyttige for å møte alle nåværende fellesnordiske militære utfordringer, og ikke er begrenset bare til behovene i det foreslåtte scenarioet.