Military planning and assessment guide for the protection of civilians

Denne rapporten er en praktisk guide for militære planleggere og operasjonsanalytikere i operasjoner hvor beskyttelse av sivile står sentralt. Beskyttelse av sivile kan være hovedmålet for hele operasjonen (som i Libya), en av flere målsetninger (som i Afghanistan), eller en potensiell risikofaktor. Bakgrunnen for utviklingen av denne guiden er et økende behov for å kunne bedre forstå hvordan militære styrker kan brukes mer effektivt til å beskytte sivile på bakken i dagens operasjoner. Dette krever at man forstår både potensialet og begrensingene i hva militære styrker kan gjøre for å beskytte sivile. Det finnes i dag lite veiledning i eksisterende doktriner og konsepter om hvordan dette kan operasjonaliseres i praksis. Denne guiden beskriver hvordan beskyttelse av sivile kan tas med i en vanlig planleggingsprosess for militære operasjoner. Den gir både veiledning om hvilke aspekter som må tas stilling til i ulike deler av en planprosess, samt konkrete råd om hvordan militære styrker kan brukes. I dag handler ikke beskyttelse av sivile lenger bare om å unngå unødig sivile tap som følge av egne handlinger – men i stadig økende grad om å beskytte sivile fra aktører som bevisst angriper dem. Imidlertid kan truslene mot de sivile i operasjonsområdene variere betraktelig – og dermed også nytteverdien av militærmakten i de ulike situasjonene. Guiden tar utgangspunkt i syv scenarioer som beskriver ulike situasjoner hvor sivile kan måtte beskyttes mot fundamentalt forskjellige fysiske trusler (GENOCIDE, ETHNIC CLEANSING, REGIME CRACKDOWN, POST-CONFLICT REVENGE, COMMUNAL CONFLICT, PREDATORY VIOLENCE og INSURGENCY). På basis av disse scenarioene utledes det nøkkelspørsmål og anbefalinger under ulike planfaser og plansteg som er typisk for de fleste militære planleggingsprosesser, som faktoranalyser (tid, rom, sted), tyngdepunktsanalyser og vurdering av ulike handlemåter. Rapporten understreker viktigheten av å forstå aktørene som angriper sivile. Hvorfor angriper de sivile, hvordan angriper de, og hvilke militære kapabiliteter er angriperne avhengige av for å kunne fortsette? Dette er nøkkelspørsmål som planleggere må besvare for å kunne identifisere hvilke militære tiltak som kan redusere trusselnivået mot de sivile, uten å gjøre mer skade. Beskyttelseshensyn må også kunne balanseres mot andre målsetninger i en operasjon, som for eksempel opprørsbekjempelse. Vurdering av måloppnåelse av beskyttelse av sivile må også gjøres mye bredere enn i dag. Det hjelper lite å telle sivile tap egne styrker er ansvarlige for hvis det er angriperne som står bak den store majoriteten av sivile tap. Det er likevel enorme forskjeller i hva man kan forvente vil skje med de sivile om man feiler i ulike scenarioene.