Men det er også det at vi blir sett på som en sånn jentegjeng, at alle bare er jenter i Saniteten - utvalgte funn fra avhandlingen The Struggle over Military Identity og konsekvenser av disse

FFI-prosjektet Forskning på årskull skal bidra til å avdekke faktorer som hemmer og fremmer rekruttering og bibeholdelse av kvinner og menn til Forsvaret. Denne rapporten oppsummerer noen utvalgte funn fra doktorgradsavhandlingen The Struggle over Military Identity (Rones, 2015) og diskuterer konsekvensene av disse. Funnene er valgt ut fordi de er relevante for problemstillinger som undersøkes i Forskning på årskull, og kan oppsummeres i tre punkter:

1. Seleksjon og evaluering av aspiranter og befalselever er i stor grad basert på subjektive vurderinger av holdninger og egnethet som rollemodell, fremfor vurdering av spesifikke ferdigheter og kompetanse. Dette innebærer en risiko for sosial reproduksjon fordi en slik seleksjon baserer seg på kandidatens likhet med et idealbilde av den gode soldat.
2. Krav om at alle skal være fysisk sterke og handlekraftige ledere og vinnere, fører til intern konkurranse, konflikter og hierarkikamper. Sentralt i hierarkikampene står fysiske testresultater og en konkurransebasert seleksjonsprosess som gir Forsvaret et eksklusivt preg, og bidrar til utdanningens attraktivitet. Det er likevel ikke gitt at utdanningens eksklusivitet bidrar til militæryrkets attraktivitet, eller til bibeholdelse av rett personell i rutinepregede stillinger og funksjoner. Den eksklusive identiteten som oppnås gjennom seleksjonsprosessen, synes videre å være viktigere for kvinner enn menn. Dette kan skyldes at tradisjonell verneplikt har normalisert militærtjeneste for alle typer menn, mens kvinnene har sett på Forsvaret som en mulighet for å bli «en av gutta». Flere av kvinnene uttrykte også negative holdninger til andre kvinner og ikke minst til ønsket om å øke kvinneandelen i Forsvaret. Når det gjelder fysisk test, hevdes det ofte at like fysiske testkrav er noe som er spesielt tatt til orde for og ønsket av de militære kvinnene selv, fordi ulike krav oppfattes som en form for kvotering. Imidlertid viser funn fra intervjuer og spørreundersøkelser hvor det er mulig å uttale seg anonymt, at det er et mindretall av både kvinner og menn som er opptatt av like fysiske krav for de to kjønnene i alle stillinger. Det argumenteres for at en del kvinner gjør seg til talspersoner for like fysiske testkrav basert på to motiver: 1) som en annerkjennelseshandling, og 2) som en egeninteresse knyttet til den eksklusive identiteten i det å være «en av gutta».
3. Krav om å adlyde reguleringspålegg og underordne seg i den militære rangorden fører til tilpasningsproblemer. Noen menn benyttet mobbing eller trakassering som virkemiddel for å rekonstruere seg selv som den dominerende part i situasjoner hvor de i praksis var underordnet kvinner i autoritetsposisjoner. Videre viser studien at mannlige befalselever i Sanitetsbataljonen ble mobbet av menn i andre bataljoner, som hevdet at sanitet var en fysisk lett og lite krevende tjeneste som passet godt for jenter. Mennene i Sanitetsbataljonen var følgelig negative til den store andelen kvinner i denne tjenesten, og mange av dem utsatte sine kvinnelige kollegaer for mobbing og trakassering.