"Med krisekommunikasjonsplanen i lomma" - mobilapplikasjoner til krisehåndtering i totalforsvaret

FFI-prosjektet «Smart samhandling i det nye informasjonslandskapet» (Sinett) setter søkelyset på militært-sivilt samarbeid og mer effektiv samhandling i Forsvaret ved bruk av sivil teknologi som smarttelefoner, skytjenester og mobilapplikasjoner (apper). Mobilteknologi har vist seg å ha et stort potensial som samhandlingsverktøy ved større internasjonale katastrofer. Denne rapporten diskuterer mulighetene for å ta i bruk mobilapplikasjoner som ledd i arbeidet med å håndtere kriser i Norge. Spesielt ser rapporten på mulighetene for å bruke mobilapplikasjoner som verktøy for krisekommunikasjon. Innledningsvis stiller vi derfor forskningsspørsmålet: Hva er mulighetsrommet for bruk av mobilapplikasjoner i sivil-militær krisehåndtering? I kriser vil beslutningstakere typisk oppleve informasjonsunderskudd som innebærer for dårlig tid til vurdering og generelt stor usikkerhet. Usikkerheten er knyttet til situasjonen og til informasjonen som blir presentert. Den store utbredelsen av smarttelefoner gir muligheter til å utvikle mobilapplikasjoner som kan bedre situasjonsforståelsen. Smarttelefoner gjør det mulig å dele sanntidsinformasjon uavhengig av geografisk sted. Brukerne trenger bare internettilknytning. Mobilteknologien bidrar dermed til bedre situasjonsforståelse og beslutninger. Bruk av mobilteknologi kombinert med skytjenester gir også potensial for å utvide kapasiteten og tilby tilgjengelighet «overalt». Samtidig reiser bruk av denne typen sivil teknologi noen sikkerhetsmessige spørsmål. En annen utfordring er gyldigheten til og kvaliteten på data som finnes åpent tilgjengelig på internett. Rapporten ser spesielt på krisekommunikasjon. Innenfor dette området finnes det allerede mange verktøy for å utvikle apper. Dessuten finnes det både gratis og kommersielle apper for krisekommunikasjon. Selv om disse appene har mange gode funksjoner, er de ikke designet for å dekke det norske totalforsvarets behov for funksjonalitet og sikkerhet. De kan likevel inspirere til å utnytte det potensialet som mobilteknologi etter hvert representerer når det gjelder å oppnå mer fleksible løsninger og å få informasjonen nærmere brukeren og de oppgavene som skal løses. Med dette som bakteppe presenterer rapporten et mulig konsept for å gjøre informasjon og funksjonalitet tilgjengelig i form av mobilapplikasjoner til krisehåndtering i totalforsvaret. Rapporten konkluderer med at det er et stort mulighetsrom for å utnytte mobilteknologi med tanke på å oppnå mer fleksible løsninger og for å tilgjengeliggjøre informasjon helt ned på enkeltmannsnivå i sivil-militær krisehåndtering. Dette vil også kunne styrke nærhetsprinsippet ved at man blir i bedre stand til å kunne utføre og ferdigstille en økende mengde av oppgaver på stedet, forutsatt at infrastrukturen sørger for at informasjonen når fram til brukeren. I det videre forskningsarbeidet vil det være naturlig å se på muligheten for å utvikle en eller flere demonstratorer som kan bidra til å øke kunnskapen ytterligere på dette området, også på infrastruktursiden og bakenforliggende systemer. Dette vil øke kunnskapen ikke bare innenfor temaer som informasjonsdeling, situasjonsforståelse og samhandlingsevne internt i totalforsvaret, men også innenfor området strategisk kommunikasjon som eksempelvis informasjon til offentligheten.