MCX-6100 CH 6027/14 charcterization

Komposisjonen MCX-6100 er utviklet og produsert av Chemring Nobel AS. Dette er en smeltestøpt komposisjon som primært anvendes som sprengstoff i 120 mm og 155 mm granater. Vi har karakterisert komposisjonen ut fra dens potensiale for bruk i denne type ammunisjon. MCX-6100 har DNAN som bindemiddel. Faststoffet er en blanding av NTO og RDX. Nominell sammensetning for MCX-6100 er 32/53/15 (DNAN/NTO/RDX). Ved å bruke DNAN som bindemiddel kan alle anlegg for fylling av TNT eller TNT-baserte komposisjoner også benyttes til fylling av MCX-6100. Denne rapporten omhandler hvordan MCX-6100 CH 6027/14 er karakterisert med hensyn på kritisk diameter, detonasjonshastighet og detonasjonstrykk. Sedimentering er studert ved analyse av sammensetning i lengderetningen av støpte enheter. For de ulike sammensetningene er det utført teoretiske beregninger av virkning ved bruk av Cheetah 2.0 og for fragmentering med TEMPER 2.2. Røntgen av en sylindrisk ladning viser lavere tetthet i toppen enn i bunnen. Innholdet av luftbobler/porer er i stor grad konsentrert til den øvre halvdel av ladningen. Benyttet prosedyre for støping har derfor potensiale for forbedringer, selv om vakuum var benyttet. Kritisk diameter for MCX-6100 CH 6027/14 er bestemt til 18,5 mm og 19 mm i to tester av to koner. Detonasjonshastigheten er målt for en sylindrisk ladning og for en konisk ladning med største diameter 30 mm. Detonasjonshastigheten for sylindrisk ladning med tetthet 1,74 g/cm3 er målt til 7420 m/s. Målt detonasjonshastighet er 250 m/s lavere enn teoretisk beregnet med Cheetah 2.0. For det koniske testlegemet er detonasjonshastighet mellom ladningsdiameter 27 og 20 mm målt til 5435 m/s. Detonasjonstrykket er målt til 207 kbar ved bruk av Plate Dent-test. Det eksperimentelt målte detonasjonstrykket er som detonasjonshastigheten, noe lavere enn teoretisk beregnet med Cheetah 2.0. For de ulike sammensetningene til MCX-6100 har effekten av sedimentering vært studert ved hjelp av teoretiske beregninger med Cheetah 2.0 og TEMPER. Disse beregningene viser at porøsiteten er høyest i toppen og lavest i bunnen av fyllingene.