Makroøkonomiske trender 2015 - utvikling i norsk og internasjonal forsvarsøkonomi

Formålet med denne rapporten er å bidra til bedre beslutninger i langtidsplanarbeidet i Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Dette gjør vi ved å presentere forsvarsbudsjettets historiske utvikling og sammenligne den med utviklingen i andre deler av offentlig sektor og andre lands forsvarsbudsjett. I rapporten beskriver vi hvordan forsvarssektoren i Norge har hatt en betydelig reell vekst i sine budsjetter siden annen verdenskrig. Den største delen av denne veksten skjedde imidlertid i perioden fram til den kalde krigens slutt. Utviklingen etter den kalde krigen kan deles i to ulike perioder: På 1990-tallet ble forsvarsbudsjettene reelt sett redusert med om lag 1 prosent per år, mens de har vokst med om lag 1,5 prosent årlig fra 2000. Fram til 1990 fulgte forsvarsbudsjettet utviklingen i den norske økonomien for øvrig. Det har ikke vært tilfellet etter slutten på den kalde krigen. Forsvarets andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) har minket i perioden etter 1990, noe som betyr at Forsvaret har blitt nedprioritert til fordel for andre formål, da spesielt velferdsformål. Norges forsvarsbudsjett utgjør 1,43 prosent av BNP i 2015, og ligger dermed godt under Nato-målet om 2 prosent andel av BNP.1 Sammensetningen av forsvarsbudsjettet har endret seg i takt med omstillingen av Forsvaret. Mens Forsvaret brukte nesten 1/3 av budsjettet på investeringer på 1980-tallet, har nivået på 2000-tallet sunket til nærmere 20 prosent. Natos mål for medlemslandene om å bruke minst 20 prosent av forsvarsbudsjettet til investeringer er mer enn oppfylt fra Norges side i 2015, med 23 prosent.2 Vi er midt inne i en periode med store endringer i den internasjonale forsvarsøkonomiske situasjonen. Nasjoner med raskt voksende økonomier som Kina, Russland og India øker forsvarsutgiftene dramatisk, mens Nato-landenes forsvarsutgifter har stagnert eller falt. Den økonomiske utviklingen i Nato kan føre til problemer for Norge, siden det både kan svekke Nato som institusjon og redusere yteevnen til de enkelte Nato-landene. Utviklingen fører naturlig nok også til at det militære styrkeforholdet endres på sikt, slik at særlig Kina og Russland får en ny rolle internasjonalt. Basert på uttalte politiske ambisjoner identifiserer vi avslutningsvis tre mulige scenarioer for utviklingen av det norske forsvarsbudsjettet fram mot år 2035: Et flatt kompensert videreført 2015-budsjett, et budsjett med 0,5 prosent reel årlig vekst, og et budsjett der BNP-andelen økes til 2 prosent i 2025. Scenarioene vil få svært ulike konsekvenser for Forsvaret. De to første vil begge medføre at forsvarsbudsjettets andel av BNP fortsetter å falle. Videre vil forskjellen mellom de to scenarioene øke med tiden, og beløpe seg til flere milliarder kroner i 2035. Det tredje scenarioet representerer et betydelig trendbrudd, ettersom det innebærer at forsvarsbudsjettet må økes med nærmere 60 prosent i perioden 2015-2025 for å utgjøre 2 prosent av BNP i 2025.