Makroøkonomiske trender 2012 - forsvarsøkonomisk utvikling i et historisk og internasjonalt perspektiv
Om publikasjonen
Rapportnummer
2012/00031
ISBN
978-82-464-2043-1
Format
PDF-dokument
Størrelse
887.5 KB
Språk
Norsk
Denne rapporten tar for seg Forsvarets mest sentrale økonomiske forutsetninger. Det gjøres først rede for den historiske utviklingen i forsvarsbudsjettets størrelse i en nasjonal kontekst. Deretter sammenliknes denne utviklingen med den vi observerer internasjonalt, både for Norges allierte i Nato og for et utvalg fremvoksende økonomier. Videre diskuteres utsikter for Forsvarets finansiering fremover, og konsekvenser av utviklingstrekkene vi har observert.
Siden 2. verdenskrig har det vært en betydelig reell økning i forsvarsbudsjettene, men siden 1990 har forsvarsbudsjettets utvikling hatt en lavere veksttakt. Utviklingen siden 1990 skyldes i hoved-sak et redusert trusselnivå og endrede prioriteringer. Mens Forsvarsdepartementet har hatt en relativt flat budsjettutvikling har spesielt Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familie-departementet, Kunnskapsdepartementet og Kirke- og kulturdepartementet hatt meget høy vekst i budsjettene siden 1994. Med andre ord har Norges økte velstand i denne perioden i hovedsak blitt brukt på økt velferd. Til tross for at Forsvaret har blitt relativt nedprioritert de siste 20 årene, har forsvarsbudsjettet likevel hatt en gjennomsnittlig årlig reell vekst på omtrent 1,3 prosent siden 2000.
Den historiske utviklingen i det norske forsvarsbudsjettet gjenspeiles i utviklingen vi observerer i de fleste andre Nato-land. Imidlertid er veksten i reelt forsvarsforbruk vi ser i Nato mye lavere enn den vi observerer for de utvalgte fremvoksende økonomiene vi har studert i denne rapporten. Finanskrisen i 2008 og følgeeffektene i internasjonal økonomi treffer forsvarssektoren hardt i mange Nato-land, og mange av disse landene forbereder kutt i sine forsvarsstrukturer.
En videreføring av de siste ti årenes veksttakt i det norske forsvarsbudsjettet er knapp med tanke på å opprettholde størrelsen på den norske forsvarsstrukturen. Dette har sammenheng med at kostnadsveksten knyttet til å opprettholde antall enheter overstiger denne budsjettveksten. Dersom forsvarsbudsjettet derimot har like høy vekst som verdiskapningen i Norge for øvrig, vil dette omtrent være tilstrekkelig til å opprettholde forsvarsstrukturens størrelse. Imidlertid ser offentlige budsjetter ut til å komme under stadig større press i tiårene som kommer, og dette vil kunne legge føringer for hvor store ressurser samfunnet ser seg i stand til å bruke på forsvars-formål.
Utviklingen i Norges forsvarsbudsjett ser sterkere ut enn hva tilfellet er for de fleste av våre allierte. Dersom dette vedvarer, kan det på sikt gi Norge økt innflytelse i Nato-sammenheng. På den annen side kan det gi Norge et økt ansvar i Nato både med tanke på internasjonale operasjoner og i nærområdene. På sikt ser Nato ut til å svekkes som global militær aktør til fordel for land med raskt voksende økonomi og vedvarende satsing på forsvar.