Logistics as a security policy tool – exploring motivations for allied support in the case of Norway

Kan logistikk være et sikkerhetspolitisk verktøy? Denne rapporten undersøker om logistikk kan øke sannsynligheten for alliert støtte. Hvordan vil i så fall dette kynne fungere? De siste årene har flere europeiske allierte, uttrykt usikkerhet rundt Natos sikkerhetsgaranti. Det gjelder blant annet Tyskland og Frankrike. Usikkerheten skyldes Trump-administrasjonens mer transaksjonsbaserte tilnærming til internasjonale forpliktelser. Den skyldes også mer generelle trekk i den geopolitiske utviklingen etter den kalde krigen. I løpet av den samme perioden har Forsvarets logistikkorganisasjon økt sin kapasitet for å kunne ta imot og understøtte allierte styrker. Den operative effekten av dette er det liten tvil om. Kan det også ha en strategisk effekt? Kan logistisk vertslandsstøtte også øke sannsynligheten for å få alliert forsterkning? Fra et norsk forsvarspolitisk synspunkt gjelder dette spørsmålet særlig amerikansk alliert støtte i en potensiell framtidig konflikt med Russland. Rapporten utforsker denne mulige årsakssammenhengen mellom logistikk og sannsynligheten for alliert støtte ved å anvende teorier fra internasjonal politikk. Så vidt vi vet dekker ingen tidligere forskning dette forskningsspørsmålet. Vi utvikler derfor et teoretisk rammeverk for å studere hva som generelt motiverer alliert støtte. Vi utleder fire hypoteser basert på fire teoretiske perspektiver innen internasjonal politikk. Hypotesene for hva som motiverer alliert støtte er kategorisert som: interesse, verdier, opplyst egeninteresse og identitet. Deretter vurderer vi potensielle direkte og indirekte effekter av logistikk. Vi benytter to ulike tilnærminger til hva logistikk kan omfatte. Den ene er Natos definisjon av logistikk. Den andre er logistikk-aspekter ved de ni funksjonsområdene til militære operasjoner. Til slutt bruker vi Forsvarets logistikksystem som case. Caset skal illustrere om og hvordan logistikk eventuelt kan påvirke sannsynligheten for alliert støtte, gitt de fire teoretiske hypotesene. Vår analyse viser at det er usikkert, men fortsatt mulig, at logistikk generelt, og de spesifikke endringene som er gjort i Forsvarets logistikksystemet det siste tiåret spesifikt, kan øke sann-synligheten for alliert støtte. Denne potensielle årsakssammenhengen støttes av noen, men ikke alle, hypoteser. Hypotesen om opplyst egeninteresse tillater en direkte effekt mellom logistikk og alliert støtte, ettersom logistikkstøtte kan bidra til å redusere alliertes kostnader og øke sannsynligheten for operativ suksess. Ifølge verdihypotesen, kan logistikk ha en direkte effekt på alliert støtte dersom logistikkbegrepet forstås bredt, slik at internasjonale avtaler inngår i definisjonen. De to øvrige hypotesene tillater kun i begrenset grad en potensiell indirekte effekt. Overordnet gir noen av hypotesene dekning for at logistikktiltak som fører til kostnadsreduksjon-er eller økt sannsynlighet for operativ suksess, samt felles avtaler og økt alliert samarbeid, vil kunne bidra til å øke sannsynligheten for alliert støtte. Ytterligere datainnsamling og analyser er imidlertid nødvendig for å kunne underbygge dette foreløpige og teoretiske funnet.