Lessons learned and best practices from crisis management of selected natural disasters - elicit to learn crucial post-crisis lessons

EU-prosjektet ELITE (Elicit to learn crucial post-crisis lessons) var et ‘Coordination and Support action’ prosjekt som ble gjennomført i perioden januar 2013 til juni 2014. Prosjektet fikk støtte fra EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon etter tilskuddsavtale nr. 312497 og hadde et budsjett på rundt 8 millioner kroner. Denne rapporten er den siste av i alt fire offentlig tilgjengelige rapporter fra arbeidspakke 4 i ELITE. Målet med arbeidspakken var å studere erfaringer, eller «lessons learned», fra henholdsvis skogbranner, jordskjelv og flom, samt å studere erfaringer fra disse i et helhetlig, «holistic», perspektiv. Målet med denne rapporten er å oppsummere og strukturere erfaringene fra arbeidet i arbeidspakke 4. Et av hovedresultatene fra arbeidspakken er utviklingen av et rammeverk for å rapportere erfaringer etter krisehåndtering av naturkatastrofer. Rammeverket blir presentert i denne siste rapporten og baserer seg på funnene fra de tre tidligere erfaringslæringsrapportene.1 Et utkast til rammeverk ble presentert og validert av prosjektets sluttbrukere på en workshop i Weeze, Tyskland, i januar 2014. Ved hjelp av dette rammeverket har ELITE-prosjektet i prosjektperioden samlet, systematisert og analysert utfordringer i ulike krisehåndteringssituasjoner med en «all phases - all hazards» tilnærming. I tillegg til rammeverket, presenterer rapporten erfaringer og «best practices» fra en rekke ulike casestudier som ble valgt ut av fageksperter i ELITE-konsortiet, basert på den kompetansen de har innen ulike krisehåndteringsfelt. Rapporten inneholder tre kapitler med erfaringer fra land i Europa, Amerika og Asia. Hovedfunnet fra gjennomgangen av skogbrannhendelsene er at de viktigste læringspunktene kan knyttes til temaene samvirke, kunnskap, forebygging, kommunikasjon, risikovurdering, ledelse, opplæring og logistikk. Erfaringene er beskrevet og kategorisert i henhold til disse problemområdene. Utfordringene og erfaringene fra casestudiene om flom er kategorisert etter de viktigste problemområdene som ble identifisert: samvirke, kunnskap, ledelse av frivillige, kommunikasjon, risikovurdering, koordinering, utvinning og logistikk. I forbindelse med håndtering av jordskjelv fant vi at de største utfordringene er knyttet til problemområdene kunnskap, kommunikasjon, logistikk, samvirke, koordinasjon, risikostyring, risikovurdering, forebygging/behandling, trening og restitusjon. Erfaringene fra jordskjelvkatastrofer er kategorisert i henhold til disse områdene. Problemområdene som blir identifisert i denne rapporten, er gjenkjennelige og basert på kategoriseringen i de tre tidligere rapportene. I det siste kapittelet er alle erfaringene oppsummert i tabeller for hver katastrofetype. De utgjør ikke en uttømmende liste, men er eksempler på konkrete erfaringer som utrykningspersonell og andre kriseledere har opplevd i de ulike fasene av en krise: forebygging, skadebegrensning, beredskap, respons og gjenopprettelse. Prosjektets sluttbrukere, det såkalte ELITE Community of Practice (CoP), validert resultatene i alle stadier av prosessen.