Legemidler i supplerende medisinsk behandling ved nervegassforgiftning : aktuelle legemidler i beskyttelse av hjernen

Dersom nervegasser blir benyttet mot forsvarets personell eller mot sivile, er det viktig at man så raskt som mulig kan ta i bruk medikamenter for å redusere skadeomfanget. Forsvaret er utstyrt med nødvendige akuttmedisinske legemidler som har til formål å redusere skader og øke overlevelse etter nervegasseksponering. Disse legemidlene administreres av soldatene selv ved bruk av autoinjektorer. To typer autoinjektorer inneholder hhv atropin og toksogonin, og diazepam. Enkelte av de sivile helseforetak har etablert lagre av slike autoinjektorer for bruk på pasienter og for bruk på helsepersonell som er blitt forgiftet under håndtering av tilskadekomne. Oslo Universitetssykehus, Ullevål har slike lagre for behandling av pasienter i det sentrale østlandsområdet og er det nasjonale kompetansesenter med ansvar for klinisk rådgivning ved personskader for hendelser hvor kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære (CBRN) stoffer er brukt. Disse legemidlene er imidlertid ikke tilstrekkelig effektive i å hindre utvikling av skader på enkelte av kroppens organer, og nervesystemet (hjernen) er spesielt følsomt for virkninger av nervegass. Innføring av nye medikamenter i den medisinske behandling av skader etter nervegasseksponering må derfor ha som målsetting å redusere eller forhindre en eventuell skadeutvikling i hjernen. Denne rapporten har til hensikt å gi en beskrivelse av aktuelle legemidler som er i bruk til andre formål i sykehusene, men som kan benyttes som supplerende medisinsk behandling dersom autoinjektorene eller intravenøs infusjon av deres innhold ikke virker tilfredsstillende. Aktuelle eksisterende legemidler er alt i bruk ved norske sykehus og i Forsvaret ved vanlige kirurgiske inngrep og ved medisinsk behandling av vanlige skader og sykdommer i sentralnervesystemet. Det er viktig å presisere at de anbefalinger som gis i denne rapporten om oppfølgende medisinsk behandling med medikamenter ikke er basert på kliniske studier, men på studier utført nasjonalt og internasjonalt på ulike typer forsøksdyr ved nervegassforgiftning.