Krig i Norge – scenariobasert analyse av humanitære behov

FFI-Rapport 2024

Om publikasjonen

Rapportnummer

24/01082

ISBN

978-82-464-3542-8

Format

PDF-dokument

Størrelse

1.4 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen
Stig Rune Sellevåg Tord Apalvik Sigrid Dahl

Tenk deg at det blir krig i Norge. Hvilke humanitære behov kan oppstå? Hvordan kan sivilbefolkningen best beskyttes? Dette er spørsmålene som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har belyst på oppdrag for Norges Røde Kors gjennom en scenariobasert strukturert diskusjon med relevante forsvars- og beredskapsaktører.

Studien har identifisert en rekke viktige faktorer for hvordan sivilbefolkningen best kan beskyttes. Å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og egenberedskap er avgjørende. Samfunnets motstandsdyktighet danner grunnlaget for evnen til å ivareta humanitære behov og verne om sivilbefolkningen i krise og krig. Det vil være stort press på politiet og helsevesenet i krig, og å opprettholde sykehusdrift vil være krevende.

Troverdig og samordnet informasjon til befolkningen er viktig for å skape trygghet. Informasjonen må være tydelig, faktabasert og så ærlig som mulig. Det er nødvendig å skape forståelse for at det er behov for å gjøre prioriteringer, men åpenhet om prioriteringene må ikke gå på bekostning av militære styrkers behov for hemmelighold for å ivareta operasjonssikkerhet. Det vil også være behov for tiltak for å motvirke effektene av at feil- og desinformasjon spres. Lederskap og demonstrert evne til politisk og militær handlekraft kan gi motivasjon og håp.

Myndighetene må kunne kommunisere med befolkningen selv ved bortfall av elektronisk kommunikasjon. Det er nødvendig å forberede og gjøre tilgjengelig alternative kommunikasjons-løsninger og å ha planverk som muliggjør samvirke og koordinering under bortfall av elektroniske kommunikasjonstjenester.

Roller, ansvar, myndighet og samvirkerelasjoner må være avklart på forhånd for å sikre godt sivilt-militært samvirke. Felles planforutsetninger, synkronisert planverk og sivil-militære øvelser for å skape tillit og relasjonsbygging mellom etater og beredskapsaktører er viktige faktorer for å oppnå dette.

De sivile beskyttelsestiltakene må være troverdige svar på trusselen man står overfor. Tiltakene må kunne ivareta alle sårbare grupper, med størst vekt på dem som ikke er i stand til å ivareta egne behov. Det er nødvendig med gode evakueringsplaner. Ukontrollert selvevakuering må unngås, spesielt i områder hvor det foregår eller planlegges militære operasjoner. I en spent situasjon når krig truer, kan det oppstå et dilemma mellom nasjonens behov for å holde på terri-torium og sivilbefolkningens behov for beskyttelse. Både «for tidlig» og «for sen» evakuering får konsekvenser for sivilbefolkningen. Det er nødvendig å ta stilling til om vi vil akseptere å ha sivilbefolkning innenfor et okkupert område. Hvis dette aksepteres, må det vurderes hvilke konsekvenser det kan få for sivile beredskapsaktører og for norsk og alliert militær innsats.

Harde avveiinger vil være nødvendig i krig, og det er viktig at det skapes aksept for dette. Samtidig ligger det en kraft i å hjelpe hverandre som bør utnyttes gjennom frivillig innsats. Det er behov for kunnskap om viktige faktorer som skaper motstandsdyktighet i samfunnet og i befolkningen i krig.

Nylig publisert